Fra boka bakside:

Jeg holder meg selv, huden er liksom vissen og tørr, kroppen er ingenting og ingel vil noe med meg lenger, som om jeg har sluttet å finnes. Jeg har aldri hatt med meg noen hit til hytta, det har aldri vart lenge nok til det. Marthe har sittet her med kjærester siden hun var femten og alltid fått det største soverommet, alltid trege, tafatte gutter som mamma og jeg har himlet med øynene av, før hun endelig ble sammen med Kristoffer og fikk Olea på kjøpet. Og jeg, hva har jeg.

Ida er arkitekt, barnløs og i sin beste alder, men i det siste har varsellampene begynt å blinke. For sikkerhets skyld har hun undersøkt mulighetene for å få fryst ned egg til senere bruk, i tilfelle hun skulle treffe den rette. Nå er det sommer, og Ida tar bussen sørover til barndommens ferieparadis, hvor moren skal feire 65-årsdag med sin lille familie. På hytta venter lillesøster Marthe med samboer og bonusbarn. Alt skulle ligge til rette for noen fine feriedager, haddet det ikke bare vært for Marthes strålende nyheter.

Voksne mennesker er en roman om tynnslitte familiebånd, sjalusi og selvhevdelse, og om skammen over en uelsket tilværelse.

Fra bokas bakside:

Tormod ligg i graset og lever seg inn i mauren sitt liv, dei som lever i skjul under steinar og røter. Han drøymer seg bort frå livet på marka, frå slåtten og suta for jord og dyr. Tormod er fødd til å ta over garden han veks opp på, men ein stad på vegen endrar livet retning. Han tek kunstutdanning, sel garden og vert forfattar.

Om søvn og mørke går føre seg på ei øy i ytre Nordhordland og i Bergen frå 1960- til 90-talet. Det er ein roman om eit barn som vil bli vaksen og ein mann som vil springe frå barndommen sin og stige ut av standen han har vakse inn i. Det handlar om draumar, ansvar og fridom, og om å bryte med tradisjonen for å bli kunstnar. Om søvn og mørke er ein roman som med stor kraft følgjer søvnen sine måtar å bevege seg på i tid og rom, på grensa mellom liv og død.

I Carsten Jensens nye bok tar han et kraftig oppgjør med hvordan vi snakker, tenker og handler omkring mennesker på flukt. Hvorfor kaller vi dem flykninger istedenfor mennesker på flukt? Hvilken status har vår humanisme hvis den ikke har rom for mennesker i nød? Ingen fødes som flykning. Ingen ønsker å dø som flykning. Likevel snakker vi om flyktninger som om det skulle innebære en fast identitet, på linje med det å være norsk, svensk eller dansk. Jensen etterlyser alminnelig anstendighet i møte med de menenskene som er tvunget helt ut på kanten, lik stupere på timeteren som håper det er vann i bassenget.

Hovedpersonen i Linn Strømsborgs roman «Aldri, aldri, aldri» har aldri ønsket seg barn. Hun har vært samboer med Philip i åtte år, og de har vært enige om at de ikke skal ha barn – helt til nå. For kanskje vil Philip allikevel bli pappa? Og mens hennes to beste venner venter sitt første barn, og moren hennes stadig maser om barnebarn, og hverdagen renner over av småbarnsforeldre og fødsler og andres tidsklemmer, så står hun støtt i livet sitt og valget sitt om å ikke ville ha barn.

"Aldri, aldri, aldri" er en roman om hvorfor vi får barn, og hvorfor vi ikke får barn. Det er historien om å velge noe annet enn det som forventes av en, men samtidig bare ønske seg et vanlig liv.

Ei navnløs jente leiter etter kjærlighet eller noen å snakke med. Hun møter Nord, hun elsker ham med det samme, han forsvinner. Hun møter Faderen, hun elsker ham med det samme, hun forsvinner. Den navnløse jenta kan ikke elske.

Havfruehjerte er en poetisk punktroman om kjærlighet, vold og sorg, om et ufødt barn, om naturen, og om dyrenes eventuelle betydning for menneskene. Virkeligheten fremstår skeiv og skremmende, og relasjonene umulige. Språket veksler mellom lyrisk følsomhet og skarpt vidd, ømhet og et akutt nærvær. Samlet sett er Havfruehjerte en historie om å prøve å finne en måte å være i verden på, når verden er uutholdelig.

Nesten hver dag sitter en gammel mann på en benk under bjørketreet i den eldste delen av Paulstadt kirkegård, den delen som de bare kaller for "jordet". Før lå det et brakkjorde der, en ubrukelig åkerlapp som bonden var glad for å kunne overlate til sognet ved første og beste anledning. Den dugde kanskje ikke for feet, men den var bra nok for de døde. 

Her kan man høre de døde på jordet fortelle fra sine liv. En mann har endelig forstått på hvilket tidspunkt livet hans endret seg. En kvinne husker at ektemannen holdt hånden hennes gjennom hele livet. Og en annen hadde sekstisju menn, men elsket bare én av dem. Og en mann som tenkte: "Du må komme deg bort herfra." Men som allikavel ble værende. 

"Jordet" er en roman om det som ikke kan gripes. En fortelling om tjueni menneskeliv som sammen blir til en roman om en liten by og til et bilde på menneskelig sameksistens. 

Denne boken argumenterer for at nyere teknologi burde frigjøre oss for arbeid. At automatisering heller er en vei til en verden av frihet, luksus og lykke for alle sammen, enn en verden som underminerer en økonomi bygget på full sysselsetting. Teknologisk fremskritt vil redusere verdien av varer - mat, helsetjenester og bolig - mot null. Forbedringer innen fornybar energi vil gjøre fossile brensler til en fortidens bekymring. Asteroider vil bli utvunnet for essensielle mineraler. Genetisk redigering og syntetisk biologi vil forlenge livet, praktisk talt eliminere sykdom og gi kjøtt uten slakt av dyr. Nye horisonter vinker.

Denne episke historien om en av historiens mest respekterte militære og religiøse helter kaster lys over det komplekse forholdet mellom den islamske og den kristne verden.

Da Saladin gjenerobret Jerusalem fra korsfarerne i 1187 og la den hellige byen under islams herredømme for første gang på 90 år, sendte han sjokkbølger gjennom det kristne europa og Midtøsten som gir gjenlyd helt til vår tid. For Saladin var erobringen en kuliminasjon av et ekstremt spennende liv, gjennomsyret av utfordringer, selvmotsigelser, flaks og styrke. Han ble født inn i en prominent kurdisk familie i Nord-Irak, men veien til makt gikk gjennom en onkels veileding i diplomati og jihad i Egypt. Gjennom to tiår kjempet han under jihads banner, men samtidig arbeidet han utrettelig for å bygge et imperium som til slutt strakk seg fra Nord-Afrika til Vest-Irak. Ved å forene en broket, sammensatt koalisjon av krigere maktet han til slutt å erobre Jerusalm, men dette ble også utgangspunktet for det tredje korstoget der han møtte sin største motstander, Richard Løvehjerte.

Phillips tar i bruk både arabiske og europeiske kilder for å tegen et så komplett bilde som mulig av Saladin, både som mann og som legende. Han beskriver levende Saladins liv og gjerning og undersøker deretter hvilken betydning hans livsgjerning har hatt for kultur og politikk helt opp til vår tid. Phillips vektlegger hans personlige egenskaper, og hvorfor hans rykte som en nådens, rettferdighetens og troens mann har holdt seg gjennom århundrene, også når han viste at han kunne gjøre feil, ha en personlig agenda eller begå ondskap. Videre forklarer boken hvorfor Saladin etter sin død blant Sunnimuslimene i Vest ble kjent for sin sjarm og ridderlighet, mens han i resten av den islamske verden står som en av historiens aller største helter

Europa er et eksepsjonelt variert folk som er i stadig utvikling. I denne eksepsjonelle og tilgjngelige boka viser Tim Flannery hvordan kontinentet har utviklet seg de siste 100 millioner årene. Han viser hvordan europeere gjennom millenier har absorbert og formet innvandrende mennesker og dyr, formet dem og tranformert dem. Han beskriver kreftene som har formet livet på kontinentet, det moderne mennesket inkludert, for å skape et unikt portrett av av kontinentet som fortsatt har en enorm påvirkning på verden rundt.

Hjernen holder seg aktiv i 10 minutter etter at hjertet slutter å slå. For Tequila Leila bringer hvert minutt med seg et nytt minne: å vokse opp med hennes far og hans to koner i et stort, gammelt hus i en rolig tyrkisk by; å se kvinnene sladre og vokse leggene mens mennene dro til moskéen; å snike med seg sigaretter og vestlige magasiner på vei hjem fra skolen; å flykte til Istanbul for å unngå et uønsket ekteskap; å forelske seg i en student som søker ly fra opptøyer i bordellet han jobber i. Hvert minne minner Leila på de fem vennene hun har møtte opp gjennom årene - vennene som nå desperat forsøker å finne henne. 

Det 21. århundre har bevitnet en rask forkalkning av internasjonale grenser. Sikkerhet, overvåkning og militarisering utvider gapet mellom de som reiser hvor de vil og de som har et begrenset bevegelsesområde. Men det er bare én del av historien. USAs landegrenser har forandret sin natur. Disse grensene har ekspandert tusenvis av mil utenfor amerikansk territorie, ikke bare for å omringe amerikansk jord, men Washingtons interesser.