Mange kjenner Nedreaas fra svart-hvitt fotografier med siameserkatter og sigaretter i munnstykke. Og hun var virkelig en venstreradikaler med sans for det gode liv. Hun debuterte med modige noveller i fredsåret 1945, og fikk sitt store gjennombrudd med den rystende kjærlighetsromanen Av måneskinn gror det ingenting. Det rødhårede og trassige skilsmissebarnet Herdis, som generasjoner av lesere har blitt glad i, møter vi i trilogien Trylleglasset, Musikk fra en blå brønn og Ved neste nymåne.

Drømmen om udødelighet, vitenskapelige fremskritt som krysser over i science fiction, kyborger, transhumanister og teknomonstre - hva har de å si for menneskevitenskapene? 

«Det var en gang et menneske» er en utforskning av posthumanisme som ledemotiv i samtiden, som et nøkkelbegrep for å forstå ideologiske og kulturelle trender. Posthumanisme er humanisme versjon 2.0, med en oppdatert definisjon av både "menneske" og "menneskevitenskap", bedre rustet til å forstå både menneskelig mangfold og menneskets plass i naturen, og ikke minst menneskevitenskapenes forhold til natur- og livsvitenskap. I de seks essayene utforsker Jan Grue aktuelle spørsmål knyttet til liv og død, transhumanisme og fremtidsbilder, drømmen om perfeksjonering av mennesket og hvordan denne drømmen alltid brister.

Kåret til etterkrigstidens viktigste sakprosabok! 
Helt siden utgivelsen i 1975 har denne boka hatt en enestående posisjon blant norske forfattere og intellektuelle. Det er en etterspurt bok; en stadig aktuell klassiker. Referert til og sitert fra gjennom tre generasjoner, har den vært skjellsettende for de som har lest den i et forsøk på å forstå den norske tenkemåten. 
Artiklene i Om den norske tenkemåten er skrevet over et spenn på 20 år. Til sammen viser de Georg Johannesens retoriske talent, men også hans evne og vilje til å analysere datidens litterære, kulturelle og politiske problemstillinger.

Det skrives og snakkes mye om populisme og populistenes fremmarsj i verden. Noen steder brukes det som et skjellsord; andre steder er det mindre betent. Forskere, journalister og politikere bruker ofte begrepet med ulik forståelse og innhold. Interessen for fenomenet er stor, men det uklare og .ytende ved populismen gjør den vanskelig å gripe. Hva betyr populisme? Hvem stemmer på populistene, og hvorfor? Hva er forholdet mellom demokrati og populisme? I denne boka gir Cas Mudde og Cristóbal Rovira Kaltwasser en presis innføring i hvordan populismebølgen kan forstås. Forfatterne tar utgangspunkt i at populisme bevegelser spiller på en motsetning, reell eller konstruert, mellom det «rene folket» og en «korrupt elite». De illustrerer makten til denne ideologien i praksis gjennom en undersøkelse av de mest sentrale populistiske bevegelser i moderne tid. Ved å sammenligne politiske trender i for skjellige land, diskuterer forfatterne hva de langsiktige konsekvensene av populismeutfordringen kan være. De skriver klart og stimulerende om både de positive og negative effektene populismen har på dagens demokratier. 

Goliarda Sapienzas Gledens kunst ble skrevet over en periode på ni år, fra 1967 til 1976. Da forfatteren døde i 1996, hadde hun ikke publisert noe på ti år. Ingen italienske forlag ville ta i det som skulle bli hennes mest kjente verk, på grunn av dets «usømmelighet». Manuskriptet ble liggende i skuffen i flere tiår før det ble hentet frem og gitt ut som en «glemt klassiker» i Italia og Frankrike i 2005–2006.

I boka følger vi den sicilianske kvinnen Modesta fra hun blir født i året 1900. Med sin sterke personlighet utfordrer hun samtidens moralitet. Modesta vokser opp i fattige kår, men skjønner tidlig at hun er eslet for noe stort. Ved hjelp av ynde og intelligens greier hun å gifte seg med en aristokrat uten å gå på akkord med sine innerste verdier. 

Gledens kunster det 20. århundrets mektige historie fortalt gjennom blikket til en helt usedvanlig kvinne.

På 1900-tallet fikk Karl Marx’ teorier stor betydning for den politiske tenkningen og samfunnsutviklingen over store deler av verden. Også den kunnskapen universitetene formidlet ble sterkt påvirket. Etter Berlin-murens fall og Sovjetunionens kollaps er sporene etter Marx i politikken og i akademia delvis visket ut. Marx’ svakere tilstedeværelse i dagens forskning reiser spørsmålene: Er det noe som blir oversett? Er ikke Marx lenger relevant?

Den unge Marx inviterer til diskusjon om disse spørsmålene og undersøker hvordan vi kan forstå Marx’ skrifter som historiske tekster i vår tid. Boken konsentrerer seg om tekstene skrevet av den unge og for mange mer ukjente Marx, og diskuterer blant annet det han skriver om byråkrati, jødenes stilling, rettsvitenskap, konstitusjoner og menneskerettigheter, tyverier, arbeid og eiendomsrett.

I boken blir Marx’ tekster om disse temaene drøftet i lys av aktuell forskning i flere fagområder, blant annet rettsvitenskap, sosiologi og historie. Boken viser at den unge Marx’ tekster, på tross av vesentlige svakheter, utfordrer begreper og teorier i vår tids forestillinger om rett, samfunn og historie.

Trudel og Georg Bauer. Hun var selvstendig yrkeskvinne fra Berlin, som hadde dratt til Norge i 1941 for å jobbe som kontordame i det tyske Rikskommisariatet. Han var jurist og sivil embetsmann i den tyske sikkerhetstjenesten i Norge – men også SS-medlem, og overbevist nazist helt tilbake fra årene før Hitlers maktovertakelse i 1933. På det meste befant det seg over 400 000 tyskere i Norge under andre verdenskrig. På tross av det enorme tyske nærværet i Norge er det skrevet lite om disse okkupantenes erfaringer. Særlig gjelder det gruppen som Trudel og Georg tilhørte: Sivile byråkrater og kontorister som var satt til å administrere den nye norske regionen i Det tredje riket. De så på seg selv som pliktoppfyllende tjenestemenn og -kvinner i det tyske statsapparatet. Samtidig var de med på å opprettholde et av de mest brutale regimene verdenshistorien har sett.

Boken en utforskning av skyld og ansvar, soning og forsoning. Hvordan opplevde Trudel og Georg selv nazistenes maktovertakelse, krigen og de dramatiske etterkrigsårene? Hva tenkte de om systemet de hadde vært del av – og om sin om egen rolle i det tredje rikets grusomheter? Og hva ville vi lesere gjort i dag, om vi sto i samme situasjon som dem?

Hvordan forklarer vi den merkelige overlevelsen av kreftene ansvarlige for den økonomiske krisen i 2008, en av de verste siden 1929? Hvordan forklarer vi det faktum at nyliberalismen tredde frem som enda sterkere enn før krisen? I 2008 annonserte de mest prominente økonomene nyliberalismens død. De så på higen etter nyliberal politikk som dogmatismens frukter.
For Dardot og Laval er ikke nyliberalisme noen simpel dogme. Støttet av mektige oligarker er nyliberalismen en veritabel politisk-institusjonelt system som adlyder en selvforsterkende logikk. En krise er langt fra å gå konkurs, det er blitt en formidabelt effektiv måte å styre på. I å vise hvordan dette systemet har krystallisert og solidifisert seg, forklarer denne boken at den nyliberalistiske tvangstrøye har lyktes i å forhindre noen form for korreksjon ved å suksessivt deaktivere demokratiet. Den såkalte regjerende venstresiden har ved økt uorden og demobilisering aktivt bidratt til å styrke denne oligarkiske logikken, som til slutt kan lede mot en endelig utgang fra demokrati til fordel for ekspertokrati, fri for enhver kontroll. 
Men ingenting er bestemt ennå. Gjenoppståelsen av demokratisk aktivitet, som vi har sett tre frem i politiske bevegelser de siste årene, er et tegn på at den politiske konfrontasjonen med det nyliberalistiske system og den oligarkiske figur allerede har startet. 

I denne boken utforsker Chip og Dan Heath hva som gjør at vi minnes enkelte øyeblikk mye bedre enn andre, mens de fleste går i glemmeboken. De oppsøker mennesker med historier om definerende øyeblikk de husker ekstraordinært godt. Forfatterne prøver å forstå og hjelpe leseren med å gjøre små opplevelser til store og minneverdige.

I 1979 gjenopplivet Bill Buford et gammelt universitetsmagasin og ga et nytt hjem for ny litteratur av alle slag - reportasje, fiksjon, memoar, poesi, i tillegg til foto. I tiårene som fulgte har Granta utviklet seg til å bli et av de viktigste og mest prestisjefulte litterære publikasjonene i den engelsktalende verden. I løpet av de siste 40 årene har de publisert 26 nobelprisvinnere, definert nye sjangere og banet vei for nye generasjoner av forfattere. 

Dette nummeret inneholder de beste publikasjonene fra de siste fire tiår, i alle sjangre.