En av våre fremste økonomiske tenkere, Raghuram Rajan, stiller i denne boken de vanskelige spørsmålene – Hvordan har det seg at til tross for at velutviklede land opplever økonomisk vekst, føler de fleste seg fattigere? Når teknologi som skal hjelpe oss i hverdagen er blitt bredt tilgjengelig, hvorfor blir folk ulykkeligere? Forfatteren utforsker hvordan økonomi ikke bare er basert på markedet og regjeringer, men også på lokalsamfunn. Han argumenterer for at om man ignorerer disse er det ikke bare er veldig trangsynt, men også kan være farlig. Rajan slår et slag for at om lokalsamfunn får mer makt og midler, vil også uroligheter og ulykke avta.

Michael Walzers klassiske guide er en perfekt introduksjon til sosial aktivisme, inkludert råd om temaer, organisering, pengeinnsamling og effektivt lederskap.

Boka ble skrevet under Nixonadministrasjonenes mørkeste periode, og er fortsatt tidsmessig, intelligent og nyttig i dag. Forfatteren drar nytte av sitt omfattende engasjement i borgerrettighets- og antikrigsbevegelsene på 1960-tallet. Hva trenger folk å gjøre, når de kommer sammen av raseri eller frykt for en truende katastrofe, for å kreve forandring? Burde de fokusere på ett, eller flere, tema? Burde de danne koalisjoner? Hva kan, og hva kan ikke, gjøres gjennom valgsystemet? Hvordan kan bevegelser operere demokratisk? Hva er effektivt lederskap? 

Byene våre er i endring. Det globale eiendomsmarkedet utgjør nå 60% av verdens ressurser, og verdens mektigste person - presidenten i USA - skaffet seg et navn som huseier og eiendomsutvikler.

Samuel Stein argumenterer i denne boka solid for at det er gjennom denne tilsynelatende ufarlige yrkesgruppen, byplanleggerne, at vi best kan forstå endringene som kommer. De gir oss et vindu inn i den praktiske dynamikken i de urbane endringene: måten staten bruker, og brukes av, organisert kapital, og makten som eiendomseierne og -utviklerne har på hvert eneste nivå av styring. Men viktigst; planleggerne besitter også den makten vi må ha innflytelse på hvis vi noensinne skal ta byene våre tilbake.
 

En stram og spennende fortelling om to utlendingers rolle i en nasjons skjøre fredstilstand. Et navnløst land forlater et mørkt tiår i krig, og for å markere våpenhvilen anlegger myndighetene en ny vei, som forbinder to halvdeler av staten. To menn - utlendinger på kontrakt for det samme selskapet - sendes ut for å fullføre veibyggingen. Mens en av dem er sindig og eventyrlysten, og ønsker å erfare nattelivet og menneskene i landet, vil den andre bare få jobben gjort og reise hjem. Men begge to må til slutt innse det absurde ved sin egen posisjon, og de grusomme konsekvensene av sin tilstedeværelse. Romanen stiller spørsmål ved om vi noensinne kan forstå en annen nasjons krig, og hvilken rolle vi har i å skape noens fred.

Den gamle mannen og havet er mesterfortellingen og fabelen om fiskeren Santiago og hans kamp for livet med en kjempefisk. Da boken utkom i 1952, hadde det gått tolv år siden Hemingways siste store mesterverk, Klokkene ringer for deg. Mange kritikere hadde begynt å avskrive ham. Men Hemingway briljerte igjen, enklere og mer virkningsfullt enn noensinne. I Gyldendals klassikerserie har vi løftet fram fire sentrale bøker i Ernest Hemingways forfatterskap. Da Hemingway fikk Nobelprisen i litteratur i 1954, var foranledningen nettopp Den gamle mannen og havet, eller som det het i begrunnelsen fra Svenska Akademien: «for hans kraftfulle og stildannende fortellerkunst, senest vist i Den gamle mannen og havet.»

Året er 1935. Den tidligere bokseren Harry Kvist har knapt rukket å komme seg ut fra fengselet på Långholmen, før et gammelt løfte tvinger ham tilbake til samfunnets skyggeside. Ble hans gode venn Beda virkelig myrdet av sin egen sønn? Gjennom et novembertungt Stockholm jager Kvisten og Bedas hittil ukjente datter Elin etter sannheten. Sporene tar dem så høyt opp på samfunnsstigen at de nærmest svimler, og det finnes ingen vei tilbake. Nå handler det om å drepe eller å bli drept. Nede for telling er en beinhard, moderne noir, forfattet i en drivende prosa og med et imponerende grep om de historiske miljøene, og den andre frittstående boka om bokseren Harry Kvist.

Denne boken inneholder et utvalg av Anne B. Ragdes beste krimnoveller. Her er sjalusi og grådighet, iskald hevn, utroskap og uhyggelige tildragelser - og sinnrike planer som skal gjøre det mulig å begå den perfekte forbrytelse. Novellene ble opprinnelig skrevet for A-magasinet over en tolvårsperiode, fra 1987 til 1992, de første før hun hadde debutert som romanforfatter. Allerede i disse novellene finner vi den effektivt stemningsskapende og medrivende skrivestilen som har skaffet Ragde så mange trofaste lesere. God fornøyelse! 

Etter at hun flyttet til Los Angeles ble Susan Orlean fascinert av en lokal, mystisk kriminalsak som har holdt seg uoppklart siden morgenen 29. april, 1986: hvem satt fyr på Los Angeles Public Library, som førte til ødeleggelsen av mer enn 400.000 bøker, og kanskje mer uforståelig, hvorfor? 
I sin etterforskning av saken, vever hun inn sin egen forkjærlighet til bøker og viser frem den større, viktige rollen biblioteker spiller i våre liv. Hun reflekterer rundt sine barndomsminner fra biblioteker; hun studerer brannstiftelser og den lange historien med biblioteker i brann; hun forsøker selv å brenne en bok; og hun revurderer saken til Harry Peak, den blondhårede skuespilleren som lenge var hovedmistenkt for over 30 år siden. På veien blir det klart at disse bygningene tilbyr mer enn bare bøker - og at de trengs mer nå enn noensinne. 

Vandrefalken er en klassiker i britisk naturprosa og ble første gang utgitt i 1967 til strålende mottagelse fra fugleelskere, orni.to.loger og pressen. Forfatter J.A. Baker vant Duff Cooper Prize for boken, den viktigste britiske litteraturprisen på den tiden. Stør.rel.ser som Ted Hughes, Barry Lopez og Andrew Motion har beskrevet Vandre..falken som en av de viktigste naturbøker i det tyvende århundret. 

Selv om vandrefalker ofte assosieres med de ville utkantene av De britiske øyer, foregår Vandrefalken på de flate våtmarkene ved kysten av Essex, hvor J.A. Baker tilbrakte mange lange vintre med å se og beskrive de besøkende fra fjellene - vandrefalker som tilbrakte vinteren med jakt på de store flokkene av duer og vadefugler som de deler det øde landskapet med. 

Den norske oversettelsen av den tidløse klassikeren har lagt til grunn utgaven som kom i anledning 50-årsjubileet for førsteutgivelsen og er utstyrt med et etterord av en av bokens største beundrere, naturskildreren Robert Macfarlane.

Hvorfor går vi i kne for historien om våpenet, når historien om samlerposen, lommeboken og hjemmet er eldre? Og hvis man ikke ønsker å være et menneske i en sivilisasjon hvor man bare fortsetter å drepe, hvem kan man da slå følge med?

En roman er grunnleggende en uheroisk form for historie. Dens vidunderlige romlighet gir mulighet for å la elementer stå i forhold til hverandre på uhierarkisk vis. Vi glemmer det bare, fordi våres kultur så lenge har gått i kne for fortellingen om helten og våpenet - og glemt det tilfredsstillende som skjer når man legger en helt i en historie formet som en pose i stedet for en trone. Plutselig ligner han en potet.

Hva er en familie? Hvorfor bygges fortsatt de fleste boliger for to voksne og to barn? Er det en menneskerett å få barn - uansett alder, kjønn eller seksuell legning? Og: Kan vi noen gang befri oss fra de «reglene» som ligger i vår biologi? 

Josefin Olevik utfordrer leseren til å tenke fritt om foreldreskap, familierelasjoner, husholdning, fordommer, natur, biologiske begrensninger og kultur. Hun skriver om alenemødres levekår, det historiske og politiske bakteppet for kunstig befruktning, eggdonasjon, sæddonasjon og surrogati. Hun forteller om sitt eget valg om å bli enslig forelder, befruktet på den danske klinikken Storken og deretter om å være «lykkelig gift med staten». 

Hvis du hadde mestret kun de 20 språkene beskrevet i denne boken, kunne du kommunisert med 3/4 av verdens befolkning. Hva skiller disse språkene fra de estimert 6500 andre som finnes i verden?
Forfatteren tar oss med dypt inn i språkhistorien på en enkel og lettfattelig måte, kombinerer lingvistisk og kulturell historie for å forklare hvordan noen språk har blitt så store og sammenhengen mellom disse. Passer for alle med det minste snev av språkinteresse.