Mannemenneske er 23 portrett av menn, eitt kapittel for kvar mann, der alle er anonymiserte. Og Aksnes får mennene i tale, får gitt dei ei stemme som får brakt deira indre monolog ut i det offentlige. For kva tenkjer eigentlig mannen innerst inne? Enn så høgrøysta menn kan vere, så trenger dei ein stemme som seier det som ikkje blir sagt høgt også. Denne boka er modellert etter ei bok som heter Menn og elskere - kjærlighetens lykke og ulykke, skriven av Åshild Ulstrup. Denne kom ut i 1978, og i tida som har gått sidan den gong har vi hatt en likestillingsrevolusjon. Det var same år som vi fekk både likestillingslova og lova for sjølvbestemt abort. Så korleis ser eigentleg biletet ut 40 år seinare? 

En rystende bok som kaster nytt lys over en sentral del av norsk krigshistorie. 
Berlin, 1941. Høyt oppe i naziregimet er juristen Helmuth James von Moltke del av en tysk gruppe som aktivt motarbeider Hitler. Når han får informasjon om hvilken skjebne som venter jødene, setter han i gang et livsfarlig dobbeltspill. Samtidig, i Norge, har den norske motstandsbevegelsen klart å bygge opp en slagkraftig organisasjon. Men hva får hjemmefronten egentlig vite om de kommende jødedeportasjonene fra Norge?
773 norske jøder ble sendt til de tyske dødsleirene. Den etablerte fortellingen har i alle år vært at aksjonen kom som lyn fra klar himmel og at hjemmefronten gjorde alt som sto i dens makt for å redde jødene. I Hva visste hjemmefronten? blir denne fortellingen for første gang kritisk undersøkt. Marte Michelet legger fram nye funn og dokumenter som avdekker en helt annen historie. Hun avslører unnvikelsene i den norske motstandsbevegelsen både før, under og etter aksjonen mot jødene. Ikke minst viser hun hvordan flere motstandshelter og historikere i ettertid har dysset ned, sminket over eller hemmeligholdt vesentlig informasjon.

I Raseriets tidsalder gir Pankaj Mishra en overbevisende og svært tankevekkende fremstilling av den idéhistoriske bakgrunnen for vår tids politiske kriser. Her vises det hvordan opprinnelsen fremveksten av høyreekstreme krefter og den islamistiske radikaliseringen begge kan spores tilbake til europeiske ideer fra blant annet Den franske revolusjonen. 

Boken viser hvordan Vestens humanistiske prosjekt har spilt fallitt, og dermed gitt grobunn til en global misnøye og ekstremistiske krefter. Den historiske beretningen strekker seg fra opplysningstidens revolusjonære tenkere frem til i dag, og trekker linjer mellom de vestlige demokratienes interne kriser - som klarest kommer til uttrykk gjennom valget av Donald Trump som president i USA og Storbritannias ja til Brexit - og trusselen de islamistiske terrororganisasjonene i dag utgjør. 
 

Teknologisk vitenskap har gjort så store fremskritt de siste årene at det er helt uten historisk sidestykke. Slavoj Žižek vender her sitt evig kritiske blikk mot denne utviklingen. Når arbeid blir automatisk og valuta blir virtuell, vil klassesamfunn oppløses og kapitalismens grunnvoller rystes, mener han.  Men hva skjer etter det? I denne boken argumenterer han for at en varig revolusjon allerede har funnet sted, som en tyv i dagslys, og at det vi nå må gjøre er å våkne opp og se den.

Mye har endret seg siden Camille Paglia gjorde seg bemerket med Sexual Personae, men hennes sylskarpe tankegang har alltid vært  ett steg foran - ikke bare i å ta tempen på tidsånden, men også i å se hvor den er på vei. Denne boka samler det beste og viktigste av hennes essay, og utgjør til sammen et essensiell verk i vår kulturelle dialog.

Romerriket i keisertida var et militærdiktatur, som var i stand til å erobre og ødelegge land og byer, undertrykke og drepe folk, og overutnytte naturressursene. Iddeng beskriver også romerfreden, det vanskelige begrepet «romanisering», provinsbestyrelsen, byene og romerretten, dagliglivet, handel og næringsveier, samt grensepolitikk og den fundamentale betydningen romerhæren fikk for organiseringen av hele riket og for kampen om makten. Arven fra Romerriket er i dag allestedsnærværende i Europa og verden for øvrig, i vårt vokabular, vårt tankegods og vår materielle kultur. Med Keisertida har vi endelig en samlet, allmenn framstilling av hele Romerrikets historie på norsk.

Natur, penger, arbeid, omsorg, mat, energi og liv. Dette er de syv tingene som har skapt vår verden og vil fortsette å forme dens fremtid. Ved å gjøre disse tingene billig har moderne handel kontrollert, transformert og ødelagt jorden. I denne boken presenterer Patel og Moore en ny tilnærming for å analysere dagens planetariske krisesituasjoner. Her bringes den siste økologiske forskningen sammen med historier om kolonialisme, urfolkskamp, slaveopprør og andre opprør. Det skrives også om hvordan kriser gjennom historien alltid har gitt nye muligheter for å gjøre verden billig og trygg for kapitalismen. I en krisetid for alle disse syv billige tingene er innovativ og systematisk tenkning ved pressende behov. Denne boken foreslår en radikal ny måte å forstå - og gjenvinne - planeten på i det turbulente tjueførste århundre.

Historie kan brukes som et våpen. De mektige har sin versjon av hendelsene, mens folket har en annen. Denne boka samler de viktigste radikale endringene i verdenshistorien, fra de gamle persiske rikene og romerriket, til den russiske revolusjonen, vietnamkrigen og krakket i 2018. Ved mange tilfeller i historien har radikal forandring vært nødvendig. Ved mange tilfeller i historien har radikal forandring vært nødvendig, og denne boken understreker at det til syvende og sist er folket som har makten.

Høsten 2017 skjedde noe som endret arbeidslivet. #MeToo.

Også fagbevegelsen ble berørt, til tross for at flere LO-topper hevdet at seksuell trakassering ikke var noe stort problem. Turid Lilleheie og Oddrun Remvik, som var sentrale tillittsvalgte i LO på 90-tallet og begynnelsen av 2000-tallet, har en annen historie. De markerte seg både i og utenfor LO i den tida, men det var ikke lett for kvinner å få gjennomslag for egne synspunkter. Det handlet om å trenge gjennom herketeknikker, usynlig makt og sterke allianser. Det var en kamp mot en inngrodd mannskultur.

Historien viser at LO har vært en sinke når det gjelder å likestille kvinner og menn. Siden det ikke har blitt bedre, er Lilleheie og Remviks historier fortsatt aktuelle.

Kvinnesaksforkjemperen Berit Ås er sosialpsykolog og står bak begrepet kvinnekultur og teorien om de fem hersketeknikkene. Hun ble født i Fredrikstad i 1928 og har viet sitt liv til målet om å styrke kvinners posisjon i samfunnslivet og i politikken - gjennom utdanning og forskning. Berit Ås ble den første kvinnelige lederen av et politisk parti i Norge - Demokratiske Sosialister - og hun står bak stiftelsen av Kvinneuniversitetet. Ås har markert seg internasjonalt i fredsarbeid og i kampen for kvinners likeverd. Hun er æresdoktor ved flere utenlandske universiteter. "Foregangskvinner" er en hyllest til Berit Ås i anledning hennes 90-årsdag i 2018.

Boka innleder med hovedtrekkene i den norske kvinnebevegelsens historie fra kampen for kvinners stemmerett og fram til i dag. I bokas andre del presenteres tretti profilerte kvinnesakskvinner gjennom tidene i Norge. Minibiografiene forteller om kvinners kamp for å sikre deres rettigheter både i ekteskap og arbeidsliv. Seksualopplysning og bedring av hygiene og helse har vært blant kvinners kampsaker, og målet har ofte vært å beskytte barns velferd og rettigheter. Bokas tredje del består av artikler om kvinnekampens mål i dag. Likelønn, seksuell trakassering og vold mot kvinner og barn er fortsatt viktige temaer.