Dette er en reise gjennom det forfatteren kaller «den nye verdens.litteraturen»: En global storbylitteratur som nå speiler mange av de samme materielle og økonomiske prosessene verden over. Med nedslag i byer som Istanbul, Mumbai, Kairo, Johannesburg, Lagos og São Paulo, og i møte med forfattere som Orhan Pamuk, Aravind Adiga, Alaa al Aswany, Avan Vladislavic, Igoni Barrett og Ferréz, tar boka for seg den nye kapitalistiske storbyen som har vokst frem i det globale sør over de siste tre tiårene.

For Arvid Jansen er livet blitt et spørsmål om faste holdepunkter. Han oppsøker gamle slagmarker rundt i byen, drikker seg full, treffer damer og blir med dem hjem, eller kjører rundt i Mazdaen, hvor han også tilbringer nettene når senga blir et umulig sted.

Det er ett år siden Turid tok med seg de tre jentene og dro. En tidlig morgen ringer hun fra den nedlagte jernbanestasjonen på Bjørkelangen. Arvid plukker henne opp og kjører henne hjem til Skjetten. Men for en gangs skyld nekter han å gi henne det hun ber om. For i rekkehuset hun har flytta til, finner han ingenting av deres felles liv, der er han fullstendig utradert, han eksisterer ikke lenger.

Vigdis, eldstedattera, ser hva slags mann han egentlig er, tror Arvid, og dermed må hun ta avstand fra ham. Men samtidig er kanskje hun den som trenger ham mest.

Menn i min situasjon er en øm og skånselløs skildring av et liv i oppløsning.

NB! TILBUDET GJELDER UNDER MAMMUTSALGET 24.FEBRUAR-7.MARS 2020, OG SÅ LANGT LAGERET REKKER. 

Ei kvinne går ut til postkassa for å hente eit brev ho har venta på lenge. Eit brev som skal endre livet hennar. 

Ei kvinne går gjennom gatene med ein trillekoffert. Ho skal ta hemn. Ho skal slå tilbake mot Staten. I kofferten ligg ein død katt.

Ei kvinne går lange turar langs havet med hunden sin. Når ho ikkje jobbar med å ringmerke fuglar, held ho seg mest for seg sjølv. 

Dei tre historiene flettar seg saman til ei sterk forteljing om raseri, galskap og flukt frå fortida. I Tre vegar til havet skildrar Brit Bildøen avmakt i møte med byråkratiet og kva desperasjon kan gjere med eit anstendig menneske.

Krigen kom til min familie i form av dype drønn fra Drøbaksundet. Kort tid etterpå satte min bestefar seg på sykkelen og forlot slektsgården i Ås for å dra i krigen. Hans yngre bror ble igjen på gården. Seinere meldte han seg inn i Nasjonal Samling, og ble en overbevist nazist. I årene rett etter krigen skal ikke de to brødrene ha vekslet et ord, selv om de bodde under samme tak.

Lenge var det alt jeg visste. Så, nesten 70 år seinere, leste jeg i en avisartikkel at min grandonkel hadde ledet Statspolitiets avdeling i Stavanger og vært ansvarlig for jødeaksjonen der høsten 1942. I alt ble 773 norske jøder deportert til tyske konsentrasjonsleirer i løpet av okkupasjonstida.

Med ett var ikke historien lenger noe avsluttet, men noe åpent, mørkt og levende. Denne boken er et forsøk på å undersøke og forstå det som skjedde.

Fem ungdommer har flyktet fra Somalia, gjennom Afrika og over Middelhavet. Nå er de kommet til Europa. De er på vei nordover, på jakt etter en by de kan starte et nytt liv. 

Aisha sliter med traume, hun prøver å finne en ny historie om seg selv, men blir stadig minnet på hvem hun var før hun dro. Said kjenner ikke lenger seg selv igjen, mens Khadar ikke sier noe i det hele tatt. Isir velger å fortelle de historiene den nye verden vil høre, men hva om den virkelige historien finnes i skyggene? Hvem er du egentlig når ingen vet hvem du er? 

"Fem skuggar" er en frittstående fortsettelse av romanen "Fem stjerner". 

Gustave Flauberts gjennombrudd Madame Bovary ble sett på som et hovedverk i moderne fransk litteratur. Den tragiske kjærlighetsshistorien om bondejenta Emma som drømmer om et lidenskapelig og ekstravagant sosietetsliv, har blitt dramatisert, filmatisert og adaptert utallige ganger. 
I dette verket har Flaubert klart å løfte en banal historie opp til å favne noe større. Han skildret inngående sin egen samtid, som han selv mislikte og opplevde som meningsløs. Romanen kan tolkes som en kritikk av det franske borgerskapet og båndene småbysamfunnet la på kvinner midt på 1800-tallet. Samstundes borrer han dypt i menneskesinnet og skildrer en kvinne rammet av det samtiden hadde tatt til å gi merkelappen «hysteri».

Kjøttmeisens pikking på vindusruten når det er tomt for mat på fuglebrettet. Svarttrostens sang en kveld i mai. Ingen andre dyr i den ville naturen vekker nysgjerrigheten vår og varmer hjertene våre på samme måte som fuglene.

I Nære fugler møter vi dem slik vi aldri har møtt dem før.

I et nyskapende fotoprosjekt har Roine Magnusson brukt kameraet til å fange hver enkelt fugls personlighet. Fotografiene ledsages av tekster der Mats og Åsa Ottosson bruker både biologi og poesi for å fange det magiske ved fuglenes liv. Det handler ikke om det opplagt storslåtte eller sjeldne, men om alt det som kommer til syne når vi rister av oss det velkjentes gråfilter.

Nære fugler var nominert til den svenske Augustprisen i 2017.

Melanin hvitere enn blekemiddel handler om det å bære en annen historie med seg overalt. Den handler om burkakjerringa og om en mamma som vil hjem igjen, om opprør og skjønnhet, og om morsmålets vokaler. Men hvem er egentlig burkakjerringa? Er hun deg - eller kanskje meg? Eller oss begge? Sumaya Jirde Alis lyriske stemme er direkte og antisentimental. Innimellom temmelig rå. Hun lager også fine, snodige poetiske bilder som røsker i etablerte leseblikk.

Simen Tveitereid flyttet til småbruket der han har tilbragt alle ferier. Han ville ha mer tid med familien, få med seg heggens blomstring om våren og ta en fisketur en klar høstmorgen. Han ville gjøre mer kroppsarbeid ute, ikke sitte foran en skjerm hele dagen. Men et slikt liv er et brudd med normen i vårt samfunn. I Norge er velstanden tredoblet siden 1970-tallet. Likevel vil vi ha økt lønn hvert år, og vi jobber stadig like hardt. Og nesten alle politikere sier at nordmenn i fremtiden må jobbe mer om vi skal redde velferdsstaten. Dermed skal vi også tjene mer penger og forbruke mer. Er dette i tråd med de verdiene vi setter høyest i livet? I Et fritt liv forteller Simen Tveitereid om store og små hendelser på småbruket. Boken er også et essay om arbeidets rolle i livet og velstandens dilemma: Gleden over nye ting og opplevelser, strevet med å skaffe seg dem, og å klare å sette pris på alt sammen.

Som nasjon og folk er vi formet av en rekke historiske øyeblikk. De kan virke samlende, som OL på Lillehammer, eller splittende, som de to EU-kampene. De gir oss felles referansepunkter, som Oddvar Brås stavbrekk eller Rekdals straffe i Marseille. Men hva med de øyeblikkene som ikke umiddelbart glir inn i historiebøkene?

Sverre Gunnar Haga leverer med dette en alternativ norgeshistorie. Eller snarere, en rekke norgeshistorier som ikke alle er en del av vår kollektive bevissthet. Noen av dem springer ut fra oppveksten hans på Averøya på 70- og 80-tallet. Andre løfter fram vesentlige, fornøyelige eller overraskende hendelser i Norge etter krigen. For hva var egentlig den politiske virkningen av at Erna viste fram sitt rotete hjem før valget i 2013? Hvorfor har ingen slått Kristen Fløgstads lengderekord fra 1973? Og hva var det som skjedde da NRK-kjendis Per Hafslund nesten ble kvalt av en slimål?

Samlet forteller disse øyeblikkene en større historie om Norge og om folket som bor her. Hvem er vi, og hvor er vi på vei?