Historien om jakten på blåhvalen, verdens største dyr. Blåhvalen var nær ved å bli utryddet av den moderne hvalfangsten med raske båter, sprenggranater og harpunkanon. Lenge utgjorde Vestfold verdens hvalfangstsentrum, og på det meste forlot ti tusen norske menn familien og dro på hvalfangst i fremmede farvann. Det var et blodslit, og et eventyr. Helt fra starten kom det advarsler om at hvalene kunne bli utryddet. For blåhvalen var det på nære nippet. Underarten i Antarktis, som blir aller størst, regnes fortsatt som kritisk truet. I sluttspillet om blåhvalens skjebne ble Norge utfordret av både Storbritannia og Nazi-Tyskland, Japan og Sovjetunionen, som kastet seg inn i kampen om Sørishavets rikdommer. "Hvaleventyret" er en medrivende historie om blåhvalen og hvalfangsten. Den forteller om hvalenes årlige trekk mellom isen og varmere hav, om hvalfangernes livsfarlige pionerferder i polhavene, og om kampen for å redde de siste blåhvalene.

NB! TILBUDET GJELDER UNDER MAMMUTSALGET 24.FEBRUAR-7.MARS 2020, OG SÅ LANGT LAGERET REKKER. 

Dyrene i Afrika er en historie om avmakt, aktivisme, avvik og tøylesløst begjær. Fem enkeltpersoner - en tannlege, en biolog, en filmklipper, en forfatter og en politietterforsker - kjenner dragninger og tilbøyeligheter de ikke forstår hvor kommer fra. De gjennomgår en radikaliseringsprosess og forstår etter hvert at dersom verden skal overleve, må noen gå i bresjen. 

Stor retrospektiv fotobok med mer enn 250 av Lars Tunbjörks beste bilder!

Ingen annen fotograf har i moderne tid dykket like dypt i den svenske folkesjelen som Tunbjörk. Han utforsket campingplasser, badestrender, pizzeriaer, kiosker og bensinstasjoner, kontorer og arbeidsplasser. Han hadde et skarpsynt blikk for det surrealistiske i hverdagen, og bildene er fylt med både humor og vemod.

Boka inneholder en kort men inngående biografi over Tunbjörk, skrevet av forfatter og venn Göran Odbratt, og en tekst av New York Times' billedredaktør Kathy Ryan om samarbeidet med Tunbjörk over 20 år. Billedutvalget er gjort av filmmaker og fotograf Maud Nycander, som var gift med Lars Tunbjörk.

I det periodiske systemet er alt du trenger for å forstå verden rundt deg. Her ligger forklaringen på hvordan oksygenet i lufta kommer seg over i blodet når du puster. Hvorfor biffen blir så saftig og deilig når du steker den riktig. Hvorfor stål blir sterkere når du finner den rette blandingen av metaller. 

Men det periodiske system skjuler også 118 historier om menneskene som oppdaget grunnstoffene og om tiden de levde i. Det er historien om hvordan kjemien ble en vitenskap - fra grekernes første famlende forsøk, via gulltørste alkymister til moderne forskningslaboratorier. Det er historien om flaks og uflaks - og om slurv. Og som alltid når mennesker er ute etter nye oppdagelser, er det historier om sjalusi, misunnelse og jakt på ære og berømmelse.

En bok for hiphopere, musikkinteresserte og alle som er opptatt av populærkultur. Glitrende fortalt - med portretter av flere av Norges største artister. Nye hiphop-hoder viser hvordan norsk hiphop med artister som Karpe Diem, Madcon, Lars Vaular og Cezinando i spissen har reist seg fra å være en nederlagsdømt subkultur til å bli en ledende kraft i dagens popkultur. En generasjon hiphopere med innvandrerbakgrunn har tatt opp aktuelle spørsmål om hudfarge, religion og politikk i låtene sine, og bidratt til å skape et nytt Norge. Men hvem er disse artistene? Hvordan ble musikken deres en samlende stemme for en hel generasjon? Svarene får du i denne underholdende, frittstående oppfølgeren til Hiphop-hoder (2004), som handlet om den norske hiphopens barndomsår. Illustrert.

Kina er nå den mektigste nasjonen på kloden. Landets leder Xi Jinping er blitt kalt mange ting - folkets far, diktator, innovatør, geni, teknokrat - men hvem er han egentlig? Hva er hans syn på verden og på Kinas plass i den? I denne boken veileder Kina-eksperten Kerry Brown leseren gjennom Xis tankegods og langsiktige planer. Forfatteren byr også på et skarpsindig innblikk i Xis bakgrunn og verdisett, hans syn på kommunistpartiets rolle og hvor langt han er villig til å gå for å forsvare den. Boken utgis på et tidspunkt da Kina nettopp har vært gjennom en stor konstitusjonell endring som gir Xi Jinping anledning til å forbli landets ubestridte leder på ubestemt tid.

Dette er en bok for alle som vil vite mer om mannen og landet som i praksis vil sette den globale dagsorden i mange år fremover.

I juli 1798 invaderte Napoleon Egypt med en hær av soldater, ingeniører og vitenskapsmenn. Siden den gang har bilder av egyptiske landskap og monumenter sirkulert som fantasi og realitet i Vesten, mens biter og brokker av det samme landskapet ble brakt til Paris, Torino, Berlin, London og New York. Vitenskapelige undersøkelser, kunstneriske fremstillinger, kolonial geopolitikk og banebrytende ingeniørkunst oppfant og fragmenterte den faraoniske fortiden. Images of Egypt presenterer et antikt landskap i radikal forvandling og i ulike medier: kolossale kobberstikk, panoramaer, porselen, opera-scenografier, maleri, fotografi og postkort, møbler og mote, filmsett, utstillinger og faksimiler. Med bidrag av verdensledende arkitekturhistorikere og studenter ved Arkitektur- og designhøyskolen.

En dag slo Otto Knagenhjelm hendene i bakebordet så melskyen sto! Og dro! Otto K er bare en av mange skikkelser vi møter i denne boka. De er alle midt i livet, et liv de prøver å finne seg til rette i, eller bryte opp fra. Her er det oppbrudd og opprørstrang, som utvalgte lesere nok kan kjenne seg igjen i på svært overraskende og tankevekkende måter - for i neste øyeblikk, eller på neste side, forstå at verden også henger sammen på et vis. Tekstene tar leseren med ut i skogen, inn i et kontorlandskap der en regnskapsfører drømmer seg bort i snirklete brosteinsgater i små italienske fjellandsbyer og et lite reisebyrå som har spesialisert seg på gruppereiser for enslige globetrottere, men også til Roar Smebyhaugens bryllup i den vesle kirka på Kapp, en tidlig junidag, der Totenlandet ligger nygrønt ned mot Mjøsa.

I 2014 skrev Francis Fukuyama at amerikanske og globale institusjoner var i forfall, da staten ble fanget av sterke interessegrupper. To år senere ble hans spådommer utløst av en rekke politiske utenforstående, som har økonomisk nasjonalisme og autoritære tendenser, og som truer med å destabilisere hele den internasjonale ordningen. Disse populistiske nasjonalistene søker direkte karismatisk forbindelse til "folket", som vanligvis er definert i smale identitetsbetingelser som gir et uimotståelig kall til en gruppe og utelukker store deler av befolkningen som helhet.
Kravene til identitet gir mye av det som skjer i verdenspolitikken i dag. Den universelle anerkjennelse som det liberale demokratiet bygger på, har blitt stadig mer utfordret av restriktiv anerkjennelsesformer basert på nasjon, religion, rase, etnisitet eller kjønn, som har resultert i anti-innvandringspopulisme, oppgangen til et politisert islam, det splittede miljøet på mange høyskoler, og den farlige fremveksten av hvit nasjonalisme.

Boken er en advarsel om at vi dersom vi ikke gir en universell forståelse av menneskelig verdighet, vil vi dømme oss til kontinuerlig konflikt.

Etter de overveldende grusomhetene i første halvdel av det 20. århundre, beskrevet av Ian Kershaw i sin tidligere bok som å ha gått "til helvete og tilbake", tok årene 1950 til 2017 til fred og relativ velstand for mesteparten av Europa. Enorme økonomiske forbedringer forvandlet kontinentet. De katastrofale verdenskrigene trakk seg tilbake til en stadig fjernere fortid, selv om den lange skyggen fortsatte å forme mentaliteter.

Europa var nå et splittet kontinent, som levde under atomtrusselen i en periode som var fylt av angst. Europeerne opplevde en "berg-og dalbanetur", i den forstand at de både ble kastet gjennom en rekke hendelser som truet til katastrofe, men også i det at de ikke lenger var ansvarlige for sine egne skjebner: store deler av perioden reduserte USA og Sovjetunionen europeerne til hjelpeløse figurer, hvis skjebner ble diktert for dem, avhengig av den kalde krigens tilfeldigheter. Det var, etter de fleste definisjoner, slående suksesser - Sovjetblokken smeltet bort, diktaturene forsvant og Tyskland ble vellykket gjenforent. Men påskyndende globalisering førte til nye skrøpeligheter. Konsekvensen av sammenslående kriser etter 2008 var den klareste advarselen til europeerne om at det ikke var noen garanti for fred og stabilitet.

Hvorfor har noen samfunn høyere prosentandel av psykiske lidelser enn andre? Og hvorfor har vi sett målinger av angst og depresjoner skyte i været i løpet av de fire siste tiårene? Hvorfor lider noen land av en ensomhetsepidemi? Hvorfor er amerikanere tre ganger så sannsynlig enn nederlendere til å utvikle spilleavhenginghet? Og hvorfor er barns velvære så mye verre i New Zealand enn i Japan? Denne studien forsøker å svare på alt dette, og alt henger i utgangspunktet sammen med ulikhet.

Dette er historia om den norske landsbyen, eit gløymt fenomen i historia vår. Mange trur bøndene i Noreg alltid har budd på kvart sitt tun, men ein gong i tida, før utskifting og dramatisk modernisering, budde mange nordmenn saman i landsbyliknande fellestun. I desse tuna budde og arbeidde familiar i små hus tett i tett, vegg i vegg, med eit lappeteppe av åkrar kring husklynga. Forfattar Eva Røyrane og fotograf Oddleiv Apneseth fekk ideen til «Klyngetunet» då dei samla stoff frå heile landet til bestseljaren «Norges låver». På si hittil siste reise har dei vitja meir enn femti slike små landsbyar som av ulike årsaker har overlevd, frå Agder i sør til Troms i nord. Fleire av dei er freda, nokre har blitt til museum og feriebustader, medan det i andre bur heilt vanlege folk som framleis driv aktivt jordbruk. Ein gong fanst det mange tusen slike bondelandsbyar, før dei vart oppløyste i perioden 1860-1920. Boka fortel om korleis den dramatiske oppløysinga endra det norske landskapet og bygdelivet, og korleis det gjekk med dei få tuna der bøndene ikkje flytta for å etablera seg kvar for seg. Boka fortel også om korleis kvalitetane i det tette klyngetunet no kan få ein ny vår om dagens arkitektar, byplanleggarar og husbyggarar ser til denne eldgamle buforma for inspirasjon til nye bumiljø der den moderne nordmannen kan trivast og bu i fellesskap. I tillegg til Apneseth sine bilete av klynge- og rekketuna, slik dei framstår i dag, inneheld boka historiske bilete, gamle utskiftingskart som viser den opphavlege organiseringa, og fleire av Arne Berg sine teikningar av dei gamle tuna. Dei siste åra har vi sett ei stadig aukande interesse for historia vår, det nære og det solide. Denne boka er ein augeopnar for ein tradisjon som inspirerer stadig fleire nordmenn. 

En fascinerende og ny fortelling om hvordan grunnleggelsen av det som nå er USA skjedde, ikke takket være pilegrimene, men flere generasjoner engelske kjøpmenn før den. Uten deres pågangsmot og lobbyvirksomhet for de den britiske tronen ville de forente stater sannsynligvis sett veldig annerledes ut enn de gjør idag.

Som flyktningebarn av andre verdenskrig i Europa og en anerkjent filosof og propagandastudent, har Jason Stanley en dyp forståelse for hvordan demokratiske samfunn kan være utsatt for fascisme: Nasjoner trenger ikke å være fascistiske for å lide av fascistisk politikk. Faktisk har fascismens røtter vært til stede i USA i mer enn et århundre. Bekymret for den fascistiske opptakten både hjemme og rundt om i verden, fokuserer Stanley her på strukturer som forener dem, legger ut og analyserer de ti grunnstenene i den fascistiske politikken - språket og troen som skiller folk inn i "oss" og "dem". Han knytter sammen refleksjoner rundt historie, filosofi, sosiologi og kritisk raseteori med historier fra dagens Ungarn, Polen, India, Myanmar og USA, blant andre nasjoner. Han klargjør den enorme faren for å undervurdere den kumulative kraften til disse taktikkene, som inkluderer å utnytte en mytisk versjon av en nasjoners fortid; propaganda som vrir språket av demokratiske idealer mot seg selv; anti-intellektualisme rettet mot universiteter og eksperter; politikk som bygger på antagelsen om at medlemmer av minoritetsgrupper er kriminelle; og voldsomme angrep på arbeidsgrupper og velferd. Disse mekanismene bygger på hverandre, skaper og forsterker divisjoner og former et samfunn som lett appellerer til autoritært lederskap.