Bortsett fra Trumps valgseier, har den mest overraskende politiske utviklingen de siste årene vært den raske veksten av Alt-Right (Alternative Høyre) - den hvite nasjonalistiske, anti-feministiske, høyrebevegelsen som sto for mye av energien på bakkenivå under Trumps valgkampanje, og som har fått en stor del av fokuset i det internasjonale mediabildet siden. Likevel har vi ikke ennå fått et ordentlig klart bilde på hvem eller hva Alt-Right egentlig er, og hva deres langsiktige effekt sannsynelig vil være. 

Men journalist Mike Wendling har fulgt med på Alt-Right i mange år, og deler i denne boken kunnskap han har fått sanket til seg. I motsetning til medias redegjørelser dukket ikke Alt-Right plutselig opp ut av ingensteds i 2016, men har over flere år bygget opp et nettverk i det skjulte, som ved bruk av oppslagstavler og sosiale medier har spredd en giftig hybrid av teknologiske utopier, reaksjonær filosofi og rasehat. Wendling sporer opp bevegelsens evolusjon av idéer, utforsker sammenhenger mellom bevegelsens retorikk og hatkriminalitet og terrorisme, og introduserer noen av dens nøkkelfigurer som han personlig intervjuet for boken.  

Det felles gode er kanskje ikke lengre på moten som idé, skriver Robert Reich i denne boka, men det er likevel et grunnleggende premiss for alle samfunn og alle stater. I et USA hvor alenegang har seiret i den politiske debatten, viser han hvordan "common good" faktisk også er et klassisk amerikansk ideal. Med eksempler på hva eskalerende inntektsforskjeller fører med seg av grådighetskultur og korrupsjon, er boka en tydelig og klar påminner om hva som står på spill i denne verdidebatten, slik den utkjempes ikke bare i USA, men også her hjemme.

Fin innføring i arkeologi, som tar for seg både fagets utvikling og de store funn og oppdagelser de siste to hundre årene i arkeologiens historie.

A terrific and engaging read by a master at the top of his game, told with great gusto and drawn from a lifetime of travelling, digging, observing and thinking about what makes us human.—Michael Wood, author of In Search of the Trojan War

Shlomo Sans undersøker her den plagede figuren, den franske intellektuelle. Frankrikes tradisjon med offentlig intellektuell engasjement stammer fra Voltaire og Zola, fortsetter gjennom Sartre og Focault og frem til idag. Den intellektuelle nyter statusen som sin nasjons etiske ledestjerne, men nyere historie, forteller Sans, viser hvor ofte hvordan disse anerkjente figurene har kommet til kort for idealet. 

På en mild sommerkveld i 2009, etter å hatt konsert på London's Royal Academy of Music, gikk 20 år gamle fløytist Edwin Rist ombord på et tog i kurs mot British Museum of Natural History. Eier av en av verdens største ornitologiske samlinger. Museumet var fullt av skjeldne fuglearter, med vakre fjær verdt svimlende beløp for dem som delte Edwins besettelse: den Viktorianske kunsten fluebinding for laksefiske. Edwin knabbet med seg hundrevis av fugleskinn - noen samlet 150 år tidligere av Aldred Russel Wallace, som risikerte alt for å sanke dem.

To år senere står Kirk Wallace Johnson i New Mexico, med elven opp til livet, når fluefiske-guiden hans forteller ham om dette kuppet, og ble fort betatt av den merkelige historien om fjærtyven. Hva driver en person til å stjele døde fugler? Har Edwin betalt prisen for forbytelsen? Og hvor ble det av de stjålne fugleskinnene? I sin søken etter svar ble Johnson katapultert ut i en årslang, verdensomspennende undersøkelse. En gripende historie om en bisarre og sjokkerende forbrytelse, og en manns nådeløse jakt etter rettferdighet, er The Feather Thief også en utforskning av besettelse, og menneskets destruktive instinkt mot å høste naturens skjønnhet.

I denne boken sikter arkitektskribent Michael Sorkin mot offentlige tjenestemenn, by- og bygningsplanleggere, "borgerlige" organisasjoner og andre med store penger, som har gjort New York til en by bestående av skinnende tårn og økende ulikhet. Han fremlegger ikke bare arbeidsformer og praksis - fra sonering og politiske avtaler til rent arkitektonisk design - som former byer idag, men tilbyr også en livlig forsvarstale for en annen type by; et hjem til bærekraftige og rettferdige nabolag og offentlige rom.  

Med sin personlige blanding av memoir, kulturhistorie, litteraturkritikk og reportasje, snur Leslie Jamison vår forståelse av den tradisjonelle avhengighetsnarrativen på hodet. Boken demonstrerer at veien mot bedring kan være like så hard som livet som avhengig. I bokas sentrum står forfatterens samtaler med litterære og kunstneriske genier hvems liv og arbeid er formet av alkoholisme og stoffavhengighet, inkludert Jean Rhys, Billie Holiday, Raymond Carver og David Foster Wallace, samt den mindre kjente George Cain som ble glemt helt ubemerket, men på nytt blir opplyst her. Jamison har blitt sammenlignet med forfattere som Joan Didion og Susan Sontag. 

En førstehåndsberetning fra en gresk flyktningsleir, og historiene om flyktningene som holder til der. 

Juwan Azad forlot sitt hjem og sin familie i Damascus i 2011 for å flykte fra militærtjeneste under al-Assad-regimet. Etter flere vanskelige år som flyktning i Tyrkia ankom han Hellas via en rute over havet som hundretusener av hans landsmenn har tatt i søken etter en trygg havn i Europa. Men etter grensene stengte over Balkan tidlig i 2016, ble Juwan og hans medsyrere stoppet fra å reise lenger. 

Teresa Thornhill meldte seg som frivillig ved Hara Hotel, en provisorisk leir på grensen til Hellas og Makedonia. Som arabisktalende, mens hun delte ut klær og arrangerte leker for barn, møtte hun syrere fra alle samfunnslag. En av disse syrerne var Juwan, som senere ville gå gjennom de makedonske fjell for å komme til sikkerhet i Østerrike. 

Fra Hara Hotel maler hun opp et bilde av den komplekse situasjonen syrerne er fanget i ved de europeiske grensene; hun fletter et narrativ mellom dagliglivet i leiren med Juwans personlige historie, revolusjonen i Syria, og en redegjørelse for den påfølgende borgerkrigen. 

Det nyfødte pikebarnet Frmesk er uønsket av sin far fordi hun er jente. Farmoren insisterer på at Frmesk blir omskåret, men liten og svak som hun er, frykter moren at spedbarnet ikke vil overleve inngrepet. Enda mer frykter hun mannens trussel om å ta Frmesk av dage ved å begrave henne levende. Utveien blir å la barnet vokse opp hos besteforeldrene. 
Frmesks mormor er dødevasker. Hun tar seg av døde jenter og kvinner som ingen andre vil begrave - kvinner som er drept i vanære eller skam. Det er et kjærlig hjem, men besteforeldrene kan ikke i det lange løp skjerme Frmesk mot den fysiske og psykiske overlast som ubønnhørlig nærmer seg fra alle sider. 
Boken foregår i Kurdistan i 1986. Området er preget av krig og folkemord, det danner det grusomme bakteppet for en fortelling om et ekstremt utsatt jenteliv.

"Brev" er en roman om et intenst og altoppslukende savn, formet som et kjærlighetsbrev mellom en mann og en kvinne, fra et jeg til et du. Han som skriver, er alene i leiligheten sin i Berlin. Hun er det eneste han vil ha, det eneste han klarer å tenke på, men hun er ikke der. Han skriver for å holde ut de to eller tre månedene de skal være fra hverandre. Han vil fylle hver time med skriving. Han skriver om lengselen etter henne, etter kroppen hennes. Han skriver om tobakk, alkohol, lite mat, lite penger. Han har blikket rettet innover, i seg selv, mot sin egen fortid, og mot den gjenforeningen mellom de to som må komme. "Brev" er en mørk og til tider desperat roman skrevet i et rått og umiddelbart språk.

Dei seier at ein ikkje kan velja familien sin, men på stadar som Jæren er det ikkje stort anna ein kan velja heller. Syskenbarna Ingeborg og Randi har vore venninner sidan barndommen, men valde dei eigentleg kvarandre? Ingeborg skulle ikkje bli bonde, men det blei slik. Randi skulle aldri venda heim, men det blei slik. Då Randi blir alvorleg sjuk, er dei begge tvinga til å sjå seg tilbake, og forholdet mellom dei blir med eitt endevendt og blottstilt. Å vera avhengig kan både knyta oss til andre og øydelegga oss. Nokre gongar kan det vera vanskeleg å vita forskjell. 

Rockestjernens tidsalder er forbi. Rockestjernens idé lever videre i våre forestillinger. Hva så vi i dem? Et hensynsløst ganglag. Seksuell karisma. Uforsvarlig selvtillit. En bestemt måte å bære seg på. Flott hår. Interessante sko. Talent vi ønsket vi hadde. Hva ville vi ha fra dem? At de skulle være større enn alt, men også lik oss. Å leve ut sangene deres. Forbli unge. Det er ikke rart mange måtte kapitulere. David Hepworth tar leseren med gjennom definerende øyeblikk og vendepunkt i 40 rockestjerners liv, fra 1955 til 1995, en rundreise som sprekker hundrevis av myter og skaper noen hundre til.

Danny Fields så The Ramones spille for første gang på CBGBs i New York, 1974, hvorpå han umiddelbart tilbød seg å være deres manager, og ordnet dem med platekontrakt. Denne boken inneholder over 200 fotografier fra Dannys personlige samling, et skjeldent innblikk i bandet på turné, backstage og i studio, geleidet med utfyllende kommentarer fra Danny selv. 

Låter som selger mest kopier blir til hits, men noen overgår deres kommersielle verdi, og setter gnister til en ny generasjon med lyttere. Gjennom dyptgående intervjuer med legendariske musikere, forteller musikkhistoriker Marc Myers her historiene bak 45 ikoniske låter innenfor rock, R&B, country og reggea. Her handler det om inspirasjoner, strebelser, hell i uhell, og teknikk!