Her forklarer Levitsky og Ziblatt, som begge er forskere innenfor politikk på Harvard, de stadiene hvor regjeringer faller sammen - og hvordan en kan forhindre det. Med eksempler fra General Pinochets styre i Chile til Erdogans lavmælte undergraving av Tyrkias konstitusjonelle system, tegner professorene opp innsiktsfulle leksjoner fra tvers av historien og belyser statlige sammenbrudd i det 20. og 21. århundre - inkludert farene ved en autoritær leder som står overfor en stor krise.
Bidro britene til velstand i India under kolonialiseringen? Tvert i mot, mener Shashi Tharoor. I motsetning til imperie-forsvarerne som Niall Ferguson og Lawrence James, mener Tharoor at britene fra og med 1757, da de begynte sin erobring av kontinentet, plyndret og utarmet et land som på sitt rikeste sto for en fjerdedel av verdensøkonomien. Lærerik historietime med flengende kritikk av britisk kolonivelde.
Tussøy er ei øy i Nord-Norge. Gjennom svarthvite fotografier skildrer Ingun Alette Mæhlum livet til de syv innbyggerne på øya. Et liv nært knyttet til den arktiske naturen. Tidløse, analoge fotografier beskriver forholdet mellom mennesker, dyr og omgivelser. Røft vær kan gjøre livet hardt, men endringene i sesonger og vær er samtidig det som gjør det meningsfullt. På et sted som dette er marginene små, og naturen kan være farlig hvis du ikke lytter til den og respekterer den. Du må kjenne alle skjærene i sjøen og hvordan å lese været. Du må være ydmyk. Hvis du tror du kan overvinne naturen vil den bli din fiende. Denne ydmykheten og lokalkunnskapen kan det ta år å lære, noen ganger generasjoner.
Ingun Alette Mæhlum er dokumentarfotograf, basert i Tromsø. Hun jobber både med sine egne prosjekter og med oppdrag for magasiner og aviser.
Gunnar Smoliansky er en av Sveriges mest betydningsfulle fotografer. Født i 1933 i Visby, drev med fotografi fra begynnelsen av 1950-tallet. Siden 1970-tallet som fri kunstner, med egne prosjekter, og han representerer i dag et unikt kunstnerskap, med referanser og koblinger til fotohistorien. Han arbeider utelukkende i svarthvitt, og fremkaller alltid bildene sine selv. Han har alltid arbeidet ut fra motiver som tilfeldigvis har kommet i hans vei, og forvandlet dem til ferdige verk i mørkerommet. I geografisk forstand har han oppholdt seg på et ganke begrenset område, men på tross av dette har han kommet til å bli betraktet som en verdensfotograf. Bildene i denne boken er hentet fra materiale som han begynte å ferdigstille på 1980-tallet. Deler av det hadde på denne tiden vært vist på utstillinger, og det var dette materialet som befestet hans posisjon som en betydningsfull fotograf.
Robert Franks viktigste bok etter The Americans, og boka som etablerte hans selvbiografiske, noen ganger bekjennende, tilnærming til bøkene sine. Først utgitt i 1972. Boka er kronologisk strukturert, og presenterer utvalg fra alle fasene i Franks arbeid opp til 1972; fra tidlige bilder fra Sveits, bilder fra reiser til Peru, Paris, Valencia, London og Wales, til kontaktkopier fra reisen i Amerika i 1955-56 som resulterte i The Americans. Intime bilder av hans unge familie, senere collager og stillbilder fra filmer som Pull My Daisy og About Me: A Musical. Strukturen gjenspeiler rytmen i livet hans, og korte personlige tekster, som dagboksavsnitt, gir hans tydelige stemme til bildene. Boka har, i sin originale kombinasjon av tekst og bilde, sin nådeløse selvrefleksjon, og sin insistering på fotografi og film som ulike men likeverdige aspekter ved kunstnerens visuelle språk, blitt en inspirasjonkilde for mange fotografer. Robert Frank selv fortsetter fremdeles å utvide denne tilnærmingen i de visuelle dagbøkene han gir ut i dag.
Hvorfor et Supplement: Deutschland? Burde ikke de 169 bildene i Deutschland (Mack, 2012) være nok? For å være ærlig, nei. Noen av bildene jeg likte måtte utelates av ulike grunner. Og noen ble med i boken enda de ikke burde vært der. Jeg er rett og slett ikke så god til å bedømme mine egne bøker før de er trykket og bundet inn, og jeg står der med dem mellom hendene. Jeg antar jeg kommer til å ha samme problem med Supplement: Deutschland, men sånn er det. Så dette er trolig ikke det siste Supplementet. Men det fins ogå en annen, viktigere grunn. Jeg klarer bare ikke å forlate mine temaer. Jeg jobber med dem år etter år hvis det er mulig. Og etter som tiden går, blir det mer og mer interessant, og nye bilder skaper en dialog med eldre arbeider. Omtrent to tredjedeler av bildene i den nye boken er tatt etter 2012. De flest eav dem på landet, mellom Berlin og Nordsjøen.
Gerry Johansson
Inspirert av IS oppsøker tre ungdommer en bokhandel i Gøteborg, der en kjent kunstner skal holde et foredrag om sine kontroversielle karikaturtegninger. Seansen avbrytes av et pistolskudd som innevarsler en dramatisk terroraksjon, med publikum som gisler og livestreaming via YouTube. Det blodige dramaet får med ett en ny retning da kvinnen som filmer det hele plutselig stopper opp og sier: - Hør på meg. Jeg tror ikke vi skal være her. Det var ikke hit vi skulle. Fra dette øyeblikk gjør fortellingen en helomvending fra brutal realisme til dyster fremtidsvisjon. Vi møter kvinnen igjen to år senere, innlagt på en rettspsykiatrisk klinikk. Hun har tatt kontakt med bokens forteller, en forfatter, som hun har lest bøker av og som hun vil dele sin historie med. Hun mener seg å være en varsler fra fremtiden, en tid med heimevern, borgerkontrakt og interneringsleirer for muslimer og jøder. En fascistisk dystopi om Sverige 30 år frem i tid. Poetisk og drømmeaktig utfolder romanen seg som en beskrivelse av og en refleksjon over et sivilisatorisk sammenbrudd.
Paul Beatty går her satirisk til verks i en fortelling om en ung svart manns oppvekst og hans forsøk på å gjeninnføre slaveriet. Den utfordrer alle de sentrale grunnsetningene i den amerikanske konstitusjonen, folkerettsbevegelsen, far-sønn-forholdet og - sist men ikke minst - likhet mellom rasene.
"De mest giftige og badass første hundre sider jeg har lest i amerikansk litteratur på minst ti år. Jeg ga opp å notere ned de beste passasjene fordi jeg begynte å få vondt i armen!" - Dwight Garner, The New York Times
Bjørnejegerskens bekjennelser er en bok om hat og begjær, om islagte elver og spirituelle damefrisører, om byråkratiske rammevilkår for tempelbygging i distriktene og om den sumeriske yppersteprestinnen Enheduanna, kvinnen som skrev verdens første erotiske dikt.
Den unge engelske kvinnen Jean Paget er tatt til fange av japanske
soldater under 2. verdenskrig. Hun blir drevet fra sted til sted på
halvøya Malakka i Malaysia sammen med en gruppe hollandske kvinner og
barn. I en fangeleir møter hun Joe Harman fra Australia. Han gjør alt han
kan for å hjelpe kvinnene, og Jean forelsker seg i ham. Men når Joe
stjeler mat til dem, blir han dømt til døden.
Etter krigens slutt reiser Jean tilbake til London. En uventet arv fører
til at hun vender tilbake til Malakka. Der får hun vite at Joe har
overlevd på mirakuløst vis. Jean har bare et mål - hun må til Australia
for å finne ham.
To noen-og-tjue år gamle newyorkere. Seth er keitet og sjenert – Carter den glamorøse arvingen til en av USAs største formuer. De to har én ting felles, nemlig lidenskapen for musikk. Da Seth ved en tilfeldighet tar opp en ukjent bluessanger i parken, lager Carter en miks som han publiserer på nettet som en «forsvunnet» innspilling av artisten Charlie Shaw. Den blir en sensasjon blant platesamlere.
Vi har gode barnehager i Norge, men de kan og bør bli enda bedre.
I barnehagen møtes og formes framtidas borgere. Her tilbringer barna mesteparten av sin våkne tid. Barnehagen er en arena for sosialisering, læring, inkludering og dannelse. Så godt som alle politiske partier vil si at de støtter opp om barnehagen som et viktig fundament for velferdsstaten. Likevel blir barnehagen ofte nedprioritert. Kampen om barndommen argumenterer for en barnehagepolitikk tilpasset et likestilt, moderne og mangfoldig Norge.
Denne boka er ment for alle som berøres av barnehagen: Nåværende og framtidige foreldre og besteforeldre, barnehagepersonell, studenter og alle andre som er opptatt av den norske velferdsstatens viktigste tannhjul.
Har en ulv egenverdi? Er det galt å utrydde blåhvalen? Dette er noen av spørsmålene som besvares i Sigurd Hvervens nye bok. I et tilgjengelig språk undersøker boken hvordan ulike natursyn er styrende for våre praksiser overfor, og moralske vurderinger av, naturen. Hverven viser begrensningene ved et menneskesentrert syn på verden, der naturen betraktes som en samling «ressurser». Hverven tar til orde for å anerkjenne at naturen rommer mange ulike verdifulle livsprosjekter, som mennesker bør respektere. I tillegg introduseres mindre kjente filosofer, som Holmes Rolston, for første gang på norsk.
Denne boken tar for seg den arabiske våren og dens etterspill ved å reise og besvare to fundamentale spørsmål: Hvorfor brøt opprørene ut i hele regionen i 2010 og 2011, og hvorfor har de gitt så forskjellige utfall i de arabiske landene? Gjennom disse spørsmålene undersøker boken hva som lå bak opprørene, hvorfor de brøt ut akkurat på dette tidspunktet, hvorfor de tilsynelatende svært like opprørene ledet til veldig forskjellige utfall i de ulike landene.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.