Sobre svarthvittfotografier fra Øst- Europa, tatt i naturlig lys i ulike formater og med diverse kameraer; Vanessa Winship undersøker begreper som grenser, nasjonal identitet og menneskenes sårbarhet innenfor historien og verdenskonfliktenes kontinuitet. En klassisk dokumentarisk tilnærming, men samtidig med en dyp følsomhet og kompleksitet. Dette er den første omfattende oversikten over hennes arbeid.

"Paris mortel" er en klassiker av en fotobok fra 1963 som lenge har vært out of print. "Paris mortel retouché" er en ny sjanse til å få se denne boka!

Surfacing er en fortelling om forholdet mellom fotografen og hennes mor. Det er en historie uten narrativ; uten noen konkret begynnelse og slutt. Det handler om amosfæren dem imellom, om hvordan hun ser sin mor, og om hvordan hun av og til ser seg selv i henne. Det er et nært forhold som består av både klaustrofobisk intimitet, kjærlighet, smerte og kamp for selvstendighet.

The Whiteness of the Whale  bringer sammen Paul Grahams tre verker med amerikanske bilder; American Night, A Shimmer of Possibility og The Present, laget fra 1998 til 2011. Disse tre fotoseriene reflekterer omkring det samtidige Amerikas sosiale oppbygning, og prøver å finne noe i nærheten av selve erfaringen av å være og å se i verden i dag.

En slags dagbok, som følger usynlige menn gjennom nedpissa bakgater og inn i tomme barer. Fotografen følger dem som søker glemselen, og fanger de skjeve ansiktene deres mellom ekstase og apati, munner som søker alkoholforgitftningens nummenhet. Dette er Ballinasloe, en sandsteinsby ved elva Suck i det østligste hjørnet av Galway, Irland, sett gjennom øynene til en innfødt; fotografen. “We claim to hate it here”, skriver Arnold, “but the truth is that we choose to stay, hiding from reality, drowning in drink and wanting to be left alone as we await whatever fate is in store.” Gjennom årene har Ballinasloe blitt en spøkelsesby med en økonomi som kun klarer å holde på de likegyldige. Byen hjemsøkes av fraværet til de usynlige andre, som også har forlatt stedet - de unge selvmorderne fra Charles Bukowskis dikt, som tittelen er henta fra

Preus museum ved Karljohansvern i Horten er i besittelse av den mest profilerte og internasjonale fotosamlingen i Norge. For 20 år siden kjøpte staten samlingen etter fotoentusiasten Leif Preus, en samling som består av både fotografier, teknisk utstyr og et omfattende bibliotek. Preus museum har siden den gang fungert som nasjonalt fotomuseum som dekker hele perioden siden fotografiets begynnelse i 1839.
Med denne boken aktiviserer Preus museum hele sin store samling, i en bred anlag fotohistorisk fremstilling, med fokus både på teknologi-, kultur- og kunstutvikling innenfor fotografiet. Boken byr på ekstraordinære møter med internasjonale størrelser og norske fotografer.

Prosjektet handler om hvordan fotografen opplever at kvinnerollen i norden er i konstant utvikling, mens morsrollen ikke endres like fort, og hvordan dette skaper en ambivalens for mange kvinner. Hun foretar en fotografisk reise gjennom sitt eget liv, og prøver å forstå hva som skjer med identiteten og selvbildet når vi får barn.

Fotografier. Boka er en nærstudie av kropp og form, gjort i løpet av noen få dagers intenst samarbeide med hans muse, skuespiller Viktoria Winge, som han har fotografert og samarbeidet med over mange år. 

På sporet av fridom er eit pågåande fotografisk dokumentasjonsprosjekt som tek sikte på å utforske omgrepet fridom.

Ved å samanstille og dele ei globalt variert samling definisjonar av fridom vil eg oppmuntre folk til å reflektere over den fridommen dei opplever i sine eigne liv, land og nabolag. Og ikkje minst vil eg inspirere til ein meir fordomsfri og sjenerøs aksept av andre folk sine tankar og haldningar.

I slutten av 2008 og starten av 2009 brukte eg fire månader på ei turretur-reise mellom Noreg og Bangladesh. Undervegs fotograferte eg rundt hundre menneske og bad dei definere ordet/omgrepet fridom på sin måte. I januar 2013 var talet meir enn 150.

Boka handler om et Paris som ikke er det umiddelbart gjenkjennelige og opplagt attraktive - det handler om Paris' ikkesteder, om den daglige kampen for tilværelsen som kjempes av byens fattige og falne. Rindal er ikke sosialrealistisk i tilnærmingen - han er mer som en rettsmedisiner. Han viser brister og sprekker i omgivelsene som hint om tilstedeværelsen av voldelige krefter under byens siviliserte overflate. Han vekker en følelse av utsatthet overfor en uforutsigbar brutal virkelighet, der på utsiden, som vi ofte ignorerer av dyp frykt for at vi selv kan rammes av den.

Den svenske fortografen Thomas Wågströms nye bok " In Heaven on Earth" er en sammenslåing av trilogien som ble innledet med boken "Alt som er i himmelen" (2012), fortsatte med Nakker (2014) og ble avlsuttet med "På jorden" (2015).

I sin trilogi undersøker Wågström tre ulike perspektiver i den menneskelige eksitens, og den ubegripelige og gåtefulle tilværelsen. Med sin personlige og egenartede billedspråk gestalter han menneskenes predikament på jorden.

Som i de tre foregående bøkene bidrar Karl Ove Knausgård med personlig og nyskrevet essay.