Tirsdag 6. september kl. 17.00
Lansering - Landene som forsvant
Velkommen til lansering av Bjørn Berges fascinerende bok om land og riker som er nå er borte. Forfatteren tar leseren med på en eventyrlig oppdagelsesferd til alle verdens hjørner, gjennom jungel og ørken, fra byens pulserende liv til de øde steppene. Han forteller den glemte historien om land som eksisterte i kun én måned, et år eller noen tiår - før de forsvant.
Fri entre.
Torsdag 8. september kl. 17.30
Lansering - Line Baugstø og Nina Lykke
Line Baugstø og Nina Lykke er begge aktuelle med romaner i høst, og det blir dobbelt-lansering hos Tronsmo. Samtale med Tove Nilsen.
Baugstø er aktuell med sin tiende roman, Fører av grå folkevogn, juli 1975, og Nina Lykke er aktuell med sin andre roman, Nei og atter nei. Begge bøkene handler om vanskelige familieliv, besværlige tenåringer og trangen til å bryte opp, men de er lagt til forskjellige epoker, henholdsvis 70-tallet og vår egen samtid. Hvor store endringer har egentlig skjeddpå disse tiårene? Tove Nilsen er samtalepartner.
Riker oppstår og går til grunne. Nye land etableres for så å oppløses etter noen år. Historien til disse fortapte land og riker vekkes her til live, gjennom den fascinerende beretningen til Bjørn Berge.
Forfatteren tar leseren med på en eventyrlig oppdagelsesferd til alle verdens hjørner, gjennom jungel og ørken, fra byens pulserende liv til de øde steppene. Han forteller den glemte historien om land fra 1840 til 1970? som eksisterte i kun én måned, et år eller noen tiår - før de forsvant. De bærer gåtefulle navn som Heligoland og Tripolitania - og hva er historien bak Mandsjukuo som eksisterte fra 1932-45 og Allenstein i 1920?
Landene som forsvant gjør geografien konkret og historien levende, ved bruk av kart og frimerker. I tillegg flettes det inn anekdoter og øyenvitneskildringer fra den gang Knut Hamsun vandret rundt i den senere kolonien Batum og Antoine de Saint.Exupéry var stasjonert som postflyver i Kapp Juby.
Midt
i juli 1975 kommer en etterlysning over radio til føreren av en
grå folkevogn, en kvinne med to døtre på 12 og 14
år: «Ring hjem.»
Sigrid
er på campingferie med jentene, og alt hun ønsker seg er en
rolig uke. Borte fra det trange rekkehuset og borte fra Kjell, sjefen
på jobben, som hun har innledet et forhold til. Det er en usedvanlig
varm sommer, og Sigrid nyter friheten. Så forsvinner søsteren
Kristin sporløst.
«Fører
av grå folkevogn, juli 1975» følger Sigrid, en alenemor
som snart skal utgi sin første bok, og Kristin, en
hjemmeværende kvinne som klipper knappene av sin manns skjorte i
stedet for å stryke den. Denne sommeren blir et vendepunkt. Line
Baugstø har skrevet en medrivende roman der vi møter igjen
karakterene fra den kritikerroste «Sommer uten
brev».
Ingrid og Jan har vært gift i et kvart århundre og bor med to sønner i en villa på Nordstrand. Guttene er store nok til å regnes som voksne, men oppfører seg som hotellgjester. For Ingrid har både familielivet og læreryrket mistet glansen. Jan, derimot, får opprykk til avdelingsdirektør i departementet og blir overmannet av en ny og energisk giv. Og av den langt yngre rådgiveren Hanne, som er i ferd med å bli akterutseilt på familiefronten. Det er på tide å ta grep.
Nei og atter nei er en skarp, morsom og ubehagelig roman om kjernefamiliens kår i et samfunn hvor øyeblikkets lyst er den edleste ledestjerne og ingenting er så drøyt at det ikke kan forsvares med individets trang til frihet.
«Jeg
ville gjerne skrive en bok om årstidene
vår
høst sommer vinter
de
lyse dagene i april og juni
mørket
i august
beskrive
månedene ukene dagene
timene
på dagen
og
forandringene som gjentar det samme
alltid
på en ny måte»
Så enkelt, så vakkert åpner Tomas Espedals nye roman, Året. Tomas Espedals prosa har alltid hatt en poetisk undertone, og i denne boken er det poetiske enda mer fremtredende enn tidligere. Året er en bok om å elske den samme hele livet, selv når kjærligheten ikke blir gjengjeldt. Det er en bok om aldring og desperasjon, om stillstand og gjentagelse. Handlingen starter den 6. april, den datoen den italienske dikteren Petrarca første gang så sin elskede Laura, da hun var 13 år. Hudløst og vakkert undersøker Tomas Espedal om kjærligheten til den ene, kjærligheten som ikke tar slutt, den kjærligheten Petrarca beskriver i diktene til Laura, om den fortsatt har relevans i vår tid, den store kjærligheten. Er den fortsatt mulig?
Om sommeren er fjerde og siste bind i en personlig encyklopedi om den nære virkeligheten, skrevet av en far til hans yngste datter. Han skriver om vannspredere og snegler, rips og tårer, om geitrams, sirkus, marihøner og krabbefiske. Men han skriver også en dagbok, der de små hendelsene i en families liv registreres mot en bakgrunn av alt det en sommer kan vekke til live av tanker, minner, lengsler, opplevelser av kunst og litteratur, i en intens jakt på meningsfylde i øyeblikkene som glir forbi. Her fortelles også, gjennom den innlevelsen fiksjonen gjør mulig, historien om en syttitre år gammel kvinne som en gang tok et dramatisk valg som kanskje ødela livet hennes. I fortellingen om det som er og det som har vært, oppstår muligheten for at alt alltid kunne vært annerledes.
Det
finnes voksne, velutdannede mennesker i Norge i dag som på sekundet,
idet de kjeder seg, klikker seg vekk fra solide artikler om
samhandlingsreformen for å spille Candy Crush i stedet. Hva skjer med
mediene og medievanene våre? Den offentlige samtalen? Demokratiet?
Gudene vet. Journalistene Halvor Hegtun og Sven Egil Omdal gjetter. De har
skrevet en selvironisk og samtidig dypt alvorlig inn- og utsiderapport fra
norsk journalistikk i en særlig forvirrende og rastløs tid.
Hva er det vi som skrivere, lesere, seere, lyttere, bloggere og sosiale
mediebrukere driver med, alle sammen? Hvordan kom vi egentlig hit - og
hvordan skal et medie-Norge i krise komme seg videre? Helt ille går
det ikke, tror forfatterne. For journalistikken er et sjarlatanfag som
intet samfunn kan klare seg uten.
I
denne boka viser Dag Herbjørnsrud hvordan mange av våre
verdensbilder er blitt endret de siste tiårene: Google-kartene
fordreier jordens kontinenter. De originale fargene fjernes fra antikkens
greske og romerske statuer. Norges nasjonalsang er blitt en annen etter
Bjørnsons død. Og verken Platon, Kopernikus eller Wien-slaget
i 1683 er helt slik leksikon og lærebøker vil ha oss til
å tro.
Gjennom
eksempler fra humaniora, naturvitenskap og samfunnsvitenskap
problematiserer Globalkunnskap en rekke av våre vedtatte sannheter og
forklarer hvorfor våre mentale kart ikke lenger passer med terrenget.
Samtidig
skisserer boken opp nye forståelseshorisonter for det 21.
århundre. Her blir klassisk filosofi i Kina, India og Hellas sett med
et globalt blikk. Globalkunnskap er en idéhistorisk reise fra den
sekulære lokayata-tenkningen i India, via kvinnen i Japan som skrev
verdens første roman, til filmen The Matrix.
Verden
er både større og mindre enn vi tror. Det handler om å
gjenoppdage vår mangfoldige verden i fortid og
nåtid.
På
vei mot postindustriell ulikhet? er en skisse til en norsk likhetshistorie.
Om vi vil unngå for store forskjeller i våre barns Norge, er
det mye å lære av våre forfedre.
Hvilke
historiske prosesser har gitt oss et samfunn med mindre klasseforskjeller,
og dermed også færre samfunnsproblemer, enn andre land på
vårt velstandsnivå? Hvordan forklarer vi det som ofte kalles
"den norske likheten", altså at de økonomiske og
sosiale forskjellene er mindre her enn i mange andre rike land? Hva er det
som har hindret utvikling av store og problemskapende ulikheter i Norge, og
hva kan vi lære av tidligere generasjoner om hvordan vi kan
unngå å skape slike tilstander i Norge?
Ottar
Brox møter den postindustrielle trusselen med «en realistisk
utopi»: Det spredtbygde Norge kan bli en viktig nasjonal ressurs om
vi skulle rammes av de ulykkene som nå truer Europa:
arbeidsløshet og offentlig fattigdom.
Hauges tekstar om verdslitteraturen.
Olav H. Hauge skreiv dagbok gjennom heile livet, og Dagbok 1924-1994 er eit unikt litterært prosjekt i verdslitteraturen. Verket er på 3700 sider fordelte på fem band.
Her kjem eit utval redigert med vekt på personar og tekstar frå verdslitteraturen. Utvalet er utgitt i fleire land, til strålande kritikkar, og blir med dette presentert for eit norsk publikum for første gong.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.