På dypet utenfor Lofoten svømmer håkjerringa, en hai som kan bli åtte meter lang og over ett tonn tung. To venner blir besatt av å få det ikoniske monsteret opp til overflaten. Den ene er forfatteren, den andre er kunstneren Hugo Aasjord. Hugo bor på den lille øya Skrova i Lofoten, på et digert gammelt fiskebruk under restaurering, og har vært på havet hele livet. Fra dette utgangspunktet utforsker boka havets dyp.

Hav er opphav, og for forfatteren blir det en eventyrlig forestillingskilde. Strøksnes forteller med smittende engasjement om det yrende livet i havdypet, om litteraturens og virkelighetens sjøuhyrer og havskapninger, om truende endringer og mye mer. Han dykker like gjerne ned i store eksistensielle spørsmål som i verdens kraftigste malstrøm med våtdrakt, og forsøker å tilegne seg havets vuggende språk, gjennom poesi, vitenskap, historie og mytologi - eller de lokale fiskernes talemåter. Resultatet er en salt og underholdende bok. 

Havet dekker sytti prosent av jordas overflate, men de fleste vet lite om dette elementet og de utrolige livsformene som stadig oppdages der. Med "Havboka" har Morten A. Strøksnes skrevet en bok som kan leses på mange plan, og som bør leses av alle. Vi stammer fra havet, og havets tilstand påvirker alt liv på jorda.

Jon Michelet har opplevd enorm suksess med de tre første bindene i romaneposet "En sjøens helt: Skogsmatrosen", "Skytteren" og "Gullgutten". "Blodige strender" er fjerde bind i serien og fortsetter der "Gullgutten" slapp, i april 1942. Tjueåringen Halvor Skramstad befinner seg i New York etter at båten hans, M/T Vivian, ble torpedert utenfor Palm Beach i Florida. I New York finnes Nortraships arkiver med de såkalte Bad Elements Lists, dvs. lister med navn på sjøfolk som har begått forseelser eller på annen måte anses som skadevirkende. Et sted i dette arkivet finnes Halvors navn.

Med hyre på Kronprins Olav og håp om å komme til England legger Halvor ut på havet igjen. Siden gjør han marinetjeneste om bord i dampskipet Miragem, som seiler i en hemmelig operasjon på kysten av Nord-Afrika. Krigen til sjøs er et stadig mer dramatisk og blodig bakteppe for skildringene av Halvors tjeneste som matros, og av uhyggelige møter med svartelister, domstoler og elendige fengselsforhold. "Blodige strender" følger Halvor fram til D-dagen i juni 1944, i hans kamp for de allierte, for egen verdighet og for å vinne tilbake sin elskede Muriels kjærlighet.

Härkälä er en bok av den finske fotografen Iikka Tolonen som er basert på dokumentasjon av en hell-raisers vennegjeng fra en forstad til Helsinki. Härkälä er en poetisk fotohistorie om den barske virkeligheten for menn som har bevegd seg ut av systemet for å leve livet på sin egen måte. Härkälä-gjengen baserte lenge sin inntekt på en selvorganisert bilverksted og brukte mye av tiden sin på å drikke og leve et vilt liv. Tiden har gjort sine inngrep på mennene men på tross av det har de ikke gitt opp sin livsstil. Härkälä, røft oversatt til oxville, er et forsøk på å bevege seg inn i virkeligheten i et sosialt miljø, som startet som et uskyldig dokumentarisk prosjekt men som utviklet seg til å male et bilde av sosial isolasjon i samtidens Finland.

Iikka Tolonen (f. 1968) er vinneren av Nordic Dummy Award 2014. Nordic Dummy Award er initiert av Fotogalleriet, Oslo og Forbundet Frie Fotografer. Prisen deles ut under den årlige Fotobokfestival Oslo.

Denne uvanlige katalogen følger en omreisende utstilling av Alec Soth. Den bruker de fire prosjektene Soth har gitt ut i bokform siden 2004 som basis for en retrospektiv undersøkelse av hans forutseende forståelse av de ulike anvendelsene av fotografi som redskap for historiefortelling på tvers av diverse medier.

Katalogen er utformet som en boks, inneholdende et essay av Aaron Schuman skrevet bakpå 29 storformat postkortversjoner av bildene på utstillingen, pluss mini faksimilleversjoner av Soths fire bøker (hvorav tre nå er utsolgt fra forlaget).

En slags dagbok, som følger usynlige menn gjennom nedpissa bakgater og inn i tomme barer. Fotografen følger dem som søker glemselen, og fanger de skjeve ansiktene deres mellom ekstase og apati, munner som søker alkoholforgitftningens nummenhet. Dette er Ballinasloe, en sandsteinsby ved elva Suck i det østligste hjørnet av Galway, Irland, sett gjennom øynene til en innfødt; fotografen. “We claim to hate it here”, skriver Arnold, “but the truth is that we choose to stay, hiding from reality, drowning in drink and wanting to be left alone as we await whatever fate is in store.” Gjennom årene har Ballinasloe blitt en spøkelsesby med en økonomi som kun klarer å holde på de likegyldige. Byen hjemsøkes av fraværet til de usynlige andre, som også har forlatt stedet - de unge selvmorderne fra Charles Bukowskis dikt, som tittelen er henta fra