Fem år etter relasjonen til Hugo Rask treffer Ester Nilsson skuespilleren Olof Sten, og allerede ved det første møtet kjenner hun kroppens sitrende reaksjon: Hun er i ferd med å forelske seg hodestups. Nok en gang. Olof skjuler ikke det faktum at han er gift med Ebba Silfversköld, men begynner allikevel å treffe Ester. De innleder et forhold som egentlig ikke er noe forhold, i hvert fall ikke slik Olof ser det. For han er jo gift og har ingen planer om å forlate Ebba. Men hva gjør han sammen med Ester da?
Ester kjøper bil så hun kan kjøre Olof på kryss og tvers av landet, til teaterforestillinger og etterlengtede kjærlighetsmøter. Månedene går, og det blir vår og det blir sommer. Og sommeren blir uutholdelig for Ester, for om sommeren er gifte menn sammen med sine koner. Ester Nilsson er rett og slett kun en elskerinne. Det vil si, Olof Sten er merkelig ambivalent, og håpet om at han skal forlate Ebba, finnes jo der.

Uten personlig ansvar er den frittstående fortsettelsen av Rettsstridig forføyning. Det er en opprivende, men også varm fortelling, hvor Andersson høylytt og innstendig diskuterer den kompliserte kjærligheten, følelsenes lek med fornuften, selvbedraget, maktutøvelsen og styrkeforholdet i relasjoner. Det er blitt en sylskarp og galgenhumoristisk bok om oss rare mennesker og mønstrene vi snubler rundt i. Til norsk ved Bodil Engen.

Boka startar med forteljingar om ein barndom under okkupasjon, sivil motstand og ei etterkrigstid med oppgjer av ymse slag. Det kjem så essayistiske undersøkingar av minne og ymse former for gløymske og av medviten fabulering versus faktaorientert memorering. Komikk og refleksjon, dikting, filosofi, autonomi, estetikk og samfunnskritikk blir tema.

I siste delen av boka følgjer ein serie samfunnskritiske skriftstykke om marknadsliberalismen, om nedbrytinga av natur, kultur og siviliserte livsformer, og om nihilismen som breier seg i vestlege styringselitar. Det heile tonar ut i meditasjonar over antikk livsførselsfilosofi og epistlar av Lucius Annæus Seneca som døydde under keisar Nero.

Om mørke er både en undergangsfortelling og en skapelsesberetning. Det er jordskjelv, laviner, eksplosjoner, skybrudd, hesteulykker, øyeskader, en ung mann som mister sin far, en kjæreste som vil ha tilgang til både sorgen og til ham, det er muligens et mord, i hvert fall masser av død.

Det er forelskelse, perler, vakre presanger fra en familie, en tur til Italia, en spasertur på stranden, alt sølvet du kan bære med hjem, og rav.

Den undergang boken beskriver, er ikke bare den ekstraordinære, dramatiske undergangen, men først og fremst den undergang vi bevitner hver eneste dag. Den daglige konfrontasjonen med døden i smerten, sykdommen, kroppen som endrer seg, negler som stadig må trimmes, frukten som råtner på fatet, høsten som gnager seg inn i oss.

Ganske enkelt alt man er vitne til i den altomsluttende avviklingen av hverdagen. Samtidig er boken en protest mot disse grunnleggende premissene. Boken insisterer på at det ikke er så enkelt.

At det ikke finnes noe på den ene siden og deretter på den andre, men at døden, forfallet, tapet og sorgen alle er deler av det samme livet, alt sammen rommer en skjønnhet i seg. At den meningsløse atskillelsen kan være livgivende rett og slett fordi det er livet i en annen fase: Alt er del av det samme kretsløpet. Døden som en bekreftelse på det livet som hele tiden er, den skjønnheten som finnes og kjærligheten som er.

Josefine Klougart har med Om mørke skrevet nok en bok som bekrefter hennes status som en av Skandinavias viktigste nålevende forfattere.

Når vi mister oss selv er et stort romanepos om den amerikanske drømmen, fortalt gjennom tre generasjoner irsk-katolske immigranter, bosatt i New York. Boken byr på en nærgående skildring av middelklassens fremvekst i det 20. århundre, av kampen for verdighet, et eget hjem og sosial anseelse.

Vi følger Eileen Tumulty, født i 1941, som bruker store deler av oppveksten på å pleie sine alkoholiserte foreldre. Hennes higen etter et annet liv synes å være innen rekkevidde når hun treffer Ed Leary, en ung forsker med gode karriereutsikter. Men den største prøvelsen i livet står foran henne, skal det vise seg, en prøvelse som stiller hennes materielle og sosiale streben i et helt nytt lys.

Sovjetunionen. Det begynte med drømmer om et nytt menneske, som skulle formes av de kommunistiske ideene. Det nye mennesket levde i et mektig imperium, elsket og fryktet verden over, men en dag brøt det sammen og tilbake stod sovjetmennesket, som kastet ut i en usikker og ubegripelig tilværelse der et fåtall ble uforståelig rike og de fleste mer fattig enn noensinne. I over tjue år har Svetlana Aleksijevitsj reist rundt i de tidligere sovjetrepublikkene. Hun har pratet med de som tapte - gjestearbeiderne, barnehjemsbarn, slektninger til selvmordere og mange, mange flere. Av disse tusentalls stemmer har hun skapt et kor om livet i den sosialistiske utopien, om kaoset som fulgte og om den tiltakende politiske undertrykkelsen av i dag. Slutten for det røde mennesket - Tiden second hand er et unikt forsøk på å beskrive den sovjetiske erfaring fra det lille menneskets perspektiv.

Døden i Venezia og andre fortellinger er et nytt tilskudd i serien Gyldendals moderne Klassikere, som er en samling av det vi anser som våre viktigste litterære stemmer fra det 20. århundret.

Thomas Mann (1875-1955) mottok i 1929 Nobelprisen i litteratur, og fremtrer som en av de største tyske dikterne i det 20. århundret.

Foruten «Døden i Venezia», som utkom i nyoversettelse i 2013, inneholder denne utgivelsen en samling noveller av Mann som ikke tidligere er utgitt på norsk

«Tonio Kröger», «Tristan», «Mario og tryllekunstneren» og «Den bedratte». I sitt glimrende etterord belyser oversetter Per Qvale de fem novellenes litterære kvaliteter og mangfold. Her trekker han fram, i tillegg til stilistiske grep og litterære forelegg, hvordan Manns personlige erfaringer og samfunns- og litteraturkritikk gjenspeiles i hans forfatterskap.

De ferske oversettelsene kombinert med Qvales språkteft og engasjement for litteratur, er med på å løfte både forfatter og forfatterskap til nye høyder, og gjør denne utgivelsen til en glitrende leseropplevelse for så vel kjennere av Thomas Mann som for nye lesere.

Da Sara Schwardt var 12 år skrev hun, i likhet med mange andre barn, et bre til den verdensberømte forfatteren Astrid Lindgren. Hun fikk svar, og det ble begynnelsen på en mere enn 30 års brevveksling mellom de to. 12-årige Sara vil gjerne være en frisk og selvbevisst jente, men gjennom brevene lærer Astrid Lindgren en ung og sårbar jente a. kjenne, som har et vanskelig liv og veldig dårlig selvfølelse.

Astrid Lindgren kommer med sine ærlige og uforbeholdne meninger og tanker om det som opptar Sara. Hun interesserer seg for Saras liv og fremtid, men hun betror også Sara sine egne sorger og problemer.

Denne boka forteller om et land som er i kraftig dynamisk endring. Angola er en viktig stat i Afrika, og er en av de største eksportørene av olje og diamanter, samtidig som makten øker. Magnificent and Beggar Land er basert på tre år med forskning og nærgående førstehåndskunnskap om Angola, og dokumenterer hvordan en økonomi kan reise seg etter en av de dødeligste borgerkrigene  i Afrikansk historie.