Finstemt
familieroman om hvordan verdensbegivenhetene og tidens gang preger en helt
vanlig familie.
Unge Esko sitter på tribunen under åpningsseremonien til sommer-OL i Tokyo i 1964. Billetten har han fått som belønning for fremragende salg av japansk elektronikk i Finland. Han er midt i begivenhetenes sentrum, framtida ser lys ut, hjemme venter den flotte, gravide kona Liisa og sønnen Esa. Den amerikanske drømmen er blitt en realitet - også i den finske provinsen.
Snaut femti år senere er det slutt på drømmene. Liisa har flyttet til hovedstaden for å leve sitt eget liv, Esko har kjøpt seg hus i Florida, og Esas store kjærlighet, feministen Marjaana, har for lengst gått fra ham. Dattera Miia har han nesten ingen kontakt med lenger.
For å forstå hva som skjedde - og for å forklare det for Miia - setter Esa seg ned og skriver. Idet linjene trekkes fra de optimistiske sekstiåra, gjennom økonomiske nedgangstider, til det uoversiktlige nye årtusenet, prøver han å finne ut hvorfor livet ikke ble slik han hadde sett for seg. Hvor ble det av kjærligheten og de samlende øyeblikkene? Hva skjedde med familiebåndene, med drømmene - med livet selv?
Staten
vokser og effektiviteten går mange steder ned. Risikostyring,
verdibasert ledelse, new public management og ønsker om full
digitalisering av arbeidshverdagen er eksempler på reformer som skal
gi nye muligheter, men som ofte leder galt av sted. Boka peker på en
rekke reformer som slått feil, eller som har hatt utilsiktede
virkninger. Virkninger som ofte blir fortrengt i stedet for å bli
kartlagt og rettet.
Grunnloven fikk for ti år siden ekstra vern for ansattes medbestemmelse og ansattes rett til frie ytringer på arbeidsplassen. Men etter ti år med tekniske og administrative reformer i offentlig sektor, opplever mange at det er vanskelig å diskutere fritt hva som virker bra og hva som ikke virker bra av de mange nye måtene å jobbe på. For endringsivrige ledere blir medbestemmelse og ytringsfrihet lett en trussel mot rendyrkede reformer og systemtenkning.
Forfatteren har jobbet i staten i over 20 år. Siden 2001 har han vært embetsmann i Kulturdepartementet. Han etterlyser reell kritisk meningsbrytning på arbeidsplasser i staten. Mye tyder på at kunnskaps- og produksjonsmed-arbeidere i staten, dersom de skal utnyttes effektivt til beste for felleskapet, bør få tilbake mer reell innflytelse over hva som virker og ikke virker i statsansattes arbeidshverdag.
I romanen "Farvel til Eddy Bellegueule" skriver Edouard Louis sitt eget
liv. Boka ble en sensasjon da den kom ut i Frankrike og skapte enorm
debatt. Forfatteren, som sier at vi må slutte å romantisere ulykke, var
bare 21 år da han debuterte. Han har kjempet hardt og kommet langt.
Egentlig er Eddy Bellegueules opprør mot foreldre, fattigdom og en sosial
bakgrunn med vold og rasisme, det andre trinnet i denne unge guttens
dramatiske liv. For før han klarer å gjøre opprør mot den verden han
vokser opp i, er det denne verdenen som står opp mot Eddy. Svært tidlig
opplever han både forakt og alvorlig mobbing fra sine egne. Valget er
enkelt da muligheten til slutt byr seg. Flukt.
Dette er en annerledes klassereise, men det kunne vært historien til så
mange andre unge som føler at verdenen de lever i, er altfor trang.
USA, 1962. Universitetsprofessor George Falconer er en homofil, middelaldrende engelskmann som underviser i litteratur på et Universitet i Sør-California. Det er omtrent ett år siden samboere hans, Jim, omkom i en trafikkulykke. George er i dyp sorg og kjemper seg gjennom hverdagen. Gjennom møter med andre mennesker, som venninnen Charlotte og studenten Kenny, begynner han likevel å tro at det er mulig å klare å leve videre. Men hva om dette er den siste dagen i Georges liv?
En kvinne og tre menn på den samme jakten etter den tilbaketrukne,
mystiske forfatteren Benno von Archimboldi.
En professor som forsøker å beskytte sin datter mot verdens ondskap.
En journalist som istedenfor å rapportere fra en boksekamp selv ser døden
i hvitøyet.
En by i Mexico tynget av en voldsbølge der hundrevis av kvinner
forsvinner.
Og den eiendommelige prøyssiske gutten som gjennom krigen formes til den
han skal bli.
Roberto Bolaño, «vår tids Gabriel García Márquez» (The Washington
Post) og hans storverk 2666 foreligger endelig på norsk. Dette
mesterverket fikk blant annet den amerikanske kritikerprisen og er en stor,
mangslungen roman i fem deler, ulikt alt annet du har lest.
Med denne posthumt utgitte romanen som har blitt en sensasjon over hele
verden, regnes Roberto Bolaño som en av vår tids viktigste
forfattere.
NB! TILBUDET GJELDER UNDER MAMMUTSALGET 24.FEBRUAR-7.MARS 2020, OG SÅ LANGT LAGERET REKKER.
"Tyskland
marsjerer" og "Mennesket søker fotfeste" er Ragnar
Volds politiske testamente. Nå utgis de på nytt i ett bind.
Ragnar Vold - journalist, reporter, utenriksredaktør i Dagbladet - tok tidlig nazitrusselen på dypeste alvor. Med sine to bøker, "Tyskland marsjerer" (1934) og "Mennesket søker fotfeste" (1939), nå samlet mellom to permer under tittelen "Terror underveis blir terror ved veis ende", informerte han om, gav bakgrunnen for og advarte mot de totalitære bevegelser som vant fram i Europa i mellomkrigsårene. Ragnar Vold tok skarpeste avstand fra det han kalte «dobbelt moralsk bokholderi» - det at noen fordømte terror i Tyskland men godtok den i Sovjet - som Nordahl Grieg og mange andre.
"Tyskland
marsjerer" er et pionérbind innen moderne norsk politisk
reportasje og analyse. "Mennesket søker fotfeste" gir den
humanistiske grunninnstillingen bak Volds ideologikritikk av nazismen,
fascismen, stalinismen.
Bøkene gjengis med et forord av Jan Erik Vold og etterord av Harald Bache-Wiig og Bernt Hagtvet, som plasserer dem litterært og i lys av nyere tids historieforskning.
Før
i tiden var døden langt mer dagligdags enn det er nå. Det
spilte ingen rolle om du var fem år eller femti, hver dag var et
sjansespill. Men med dagens teknologiske framskritt i medisin er vi blitt
langt mer fjerne for tanken om at man en dag vil dø. Dette er en bok
om den moderne opplevelsen av dødelighet. Hvordan moderne medisin
har forandret vårt syn på det, og hvordan det ikke har. Mest av
alt en bok om hvordan å akseptere grensene for hvor langt vi kan
komme – en dag skal alle dø.
Flora 717 er født til å
være renholder i den stumme, laveste klassen i den strengt
hierarkiske bikuben. Men Flora er ikke som andre bier. Hun er større
og mørkere enn de andre arbeiderne. Dessuten kan hun snakke. Hun er
en misdannelse som truer bisamfunnet og bør renses ut. Men en
prestinne skåner henne og lar henne prøve seg som amme og
barnepike.
Da hun senere viser mot og styrke i kampen mot en veps som
vil trenge seg inn i kuben, får hun også møte
Dronningen, og føle hennes altomfattende kjærlighet. Og da
Flora en dag tar spranget ut av kuben og kan fly med samlerne som henter
inn sødmen fra all verdens blomster, har hun overskredet alle gitte
regler. Men én lov er ukrenkelig: Bare Dronningen kan føde.
"Biene" er et eventyr om overlevelse og overvinnelse, en
ridderroman med bier i rollene. Flora er en liten bie med stort mot, som
utfordrer kubens lov om å godta, tjene og
adlyde.
Doktorstipendiat ved UiT, Reni Jasinski Wright , har laget en vakker fotobok med historier fra kjøkkenbenken og syv oppskrifter på tradisjonelle matretter fra Nord-Troms. Hovedpersonene i boka er syv kvinner fra bygdene Manndalen, Skardalen, Kåfjorddalen og Skibotn. Fra kjøkkenbenken serveres lokale matretter som rognbollesuppe, blodpølse, trollkrem og kaffeost og hverdagshistorier fra sjøsamiske områder i Nord-Troms. Historiene sier noe om kulturen og tankesettet i området. De er spunnet av hverdagslivet, eller det lille livet som det også kalles. Slike hverdagshistorier har en tendens til å bli glemt. Historiene fra kjøkkenbenken hjelper oss å huske, for ettertiden.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.