Etter å ha skrevet en bejublet bok om arbeid (The Corrosion of Character / Det fleksible mennesket), ga Richard Sennett seg i kast med å skrive en bok om moderne velferd. Igjen ville han sette fokus på de erfarings- og personlighetsmessige sidene ved strukturelle sider ved det moderne samfunnet. Hovedproblemet var "respekt": For hvor dypt stikker egentlig likhetsidealene våre? I hvilken grad klarer vi å respektere folk som er svakere enn oss? Hvordan er respekt på mulig på tross av hindre som forskjellig grad av talent, skamfølelse som følge av avhengighet eller ydmykende medfølelse?

Etter hvert som han utviklet disse tankene, ble Sennett stadig mer klar over at for å skrive ærlig måtte han vise sin egen posisjon og ta i bruk egen erfaring: Han vokste opp som velferdsklient i det beryktede sosiale boligprosjektet Cabrini Green i Chicago, men kom seg vekk og opp ved hjelp av egne talenter. Selv om han ikke hadde mistet respekten for dem han forlot, lå hans personlige verdighet i måten han hadde forlatt dem på. Resultatet er blitt en sjelden blanding av personlige memoarer og søkende samfunnsfilosofi.

"With his usual brilliance and erudition, Richard Sennett challenges us to find a way to truly respect each other across deep chasms of difference and inequality. This is an urgent project... It's a delight to spend time in the company of Sennett's astonishingly well-stocked and endlessly curious mind." -Barbara Ehrenreich

I en tid der behovet for et sterkt, uavhengig og demokratisk FN virker større enn noensinne, er den nederlandske journalisten Linda Polmans bok sørgelig lesning. Reportasjene hennes fra fredsbevarende FN-aksjoner i Somalia, Haiti og Rwanda er sterke saker, og de demonstrerer til fulle FNs problemer på bakken: for små tropper som sendes inn for sent og for dårlig utstyrt, uten tilstrekkelig støtte eller finansiering fra medlemslandene. I bunnen ligger en kritikk av de mektigste landene, som skamløst bruker FN som middel til å gjennomføre egne agendaer.