Tronsmo er 50 år i 2023. I den forbindelse har Kristian Krohg-Sørensen laget denne flotte plakaten til oss, med masse flotte detaljer fra Tronsmos historie. Begrenset opplagg på 50 eksemplar, håndtrykket silketrykk, signert og nummerert av Krohg-Sørensen.

Vi snakker ofte som om kolonialismen tilhører fortiden. Men kolonier finnes fortsatt. Som Chagosøyene i Det indiske hav: På 1960-tallet ble øyene erklært som britisk koloni, gjort om til militærbase, og hele befolkningen ble deportert. En av dem var Liseby Elysé. Hun var tjue år gammel, nygift og gravid med sitt første barn da hun ble tvangsflyttet - det eneste hun fikk ta med seg, var en koffert. Siden har hun vært blant lederne i chagossernes kamp for å kunne vende hjem.

Philippe Sands er en av Storbritannias fremste sakprosaforfattere, kjent for kritikersuksesser som Tilbake til Lemberg og Skyggespillet. Men han er også menneskerettighetsadvokat, og har i over et tiår arbeidet med saken om Chagosøyene. Den siste kolonien er en fortelling om de katastrofale konsekvensene av britenes herredømme over deres aller siste koloni i Afrika. Men også om oppkomsten det internasjonale rettssystemet i etterkrigsårene - og om én kvinnes kamp for rettferdighet. Den siste kolonien er gripende rettssalsdrama og et enestående stykke historieskriving: En utforsking av den internasjonale rettens nødvendighet, i en verden der retten er stadig mer truet.

Kort før år 100 e.Kr. gjorde den romerske senatoren og litteraten Gaius Cornelius Tacitus ferdig et lite skrift, som tross det uanselige utgangspunktet har hatt sosiale og politiske ringvirkninger nesten uten sidestykke. Oldtidshistorikeren Arnaldo Momigliano hevdet at Tacitus' verk er blant de hundre farligste bøker som noen gang er skrevet.

Tacitus skriver om germanernes skikker, historie og samfunn. Her får vi et portrett fra en urban romer av folkeslag som riktignok er barbarer, men ikke desto mindre edle og verdige og ofte et eksempel til etterfølgelse. Nazistene trykket følgelig boken til sitt bryst.

I denne boken har spesialist på norrøn filologi og norsk middelalderhistorie, og professor emeritus ved Universitetet i Sørøst-Norge, Claus Krag nyoversatt Germania, skrevet en fyldig innledning som setter verket i kontekst, og laget et omfattende kommentarapparat til glede for dagens lesere.

Mer enn noen gang sliter mennesket med å finne sin plass i naturen. Opp gjennom historien har vi stadig sett etter tegn på at vi er unike og vesensforskjellige fra andre dyr. Språkevnen vår har vært det mest opplagte beviset.

I denne boka river lingvist og hjerneforsker Marit Lobben ned denne myten. Hun viser at de prinsippene som språkevnen er fundert på, finnes hos en rekke arter, så fjernt fra oss som fugler, delfiner og hvaler så vel som hos enkelte av primatene. Disse artene har ikke bare ordforråd, de har også grammatikk. Noen av dem er til og med flerspråklige!

Når det gjelder menneskehjernen, viser det seg at det meste av den er forbundet med språkevnen. Forfatteren forklarer hvordan gjenbruk av nevrale nettverk, opprinnelig brukt til å bevege kroppen, har spilt en avgjørende rolle for grammatisk kompetanse. Hvordan toner og rytme i musikk grenser opp til og overlapper med de samme ferdighetene i språk. Og vi får vite hvordan hjernen behandler abstrakte og konkrete ord, og hvordan sosial bevissthet har gitt grunnlaget for setningsstruktur.

Hjernen drives av elektriske og kjemiske impulser. Men hvordan kan dette forvandles til ord, ordbøyning og setningsbygning? I denne boka får du også vite hva som skjer i hjernen din når du vokser opp, hva som er kritiske faser for læring og hvor tilpasningsdyktig hjernen er om du mangler en av sansene. Boka avsluttes med et dypdykk i vår genetiske arv. Den genetiske utrustningen som ga mennesket språk, deler vi, overraskende nok, med alle levende vesener på jorda så nær som sjøsvampene.

Se mindre

Denne boka er en omfattende historie om en krig som har rast siden 2014. Boka er basert på tiår med forskning og forfatterens unike innsikt i regionen. Her argumenterer han for at Ukrainas motstand mot Russland og Vestens demonstrasjon av enhet og styrke har representert en dyp utfordring for Putins maktambisjoner, og har ytterligere polarisert verden langs en ny akse. Dette er en spennende og opplysende beretning, nåtidshistorie på sitt beste.
 

Cathi Unsworth står bak denne omfattende oversikten over musikken, konteksten og den varige arven til goth. Dette er historien om hvordan goth ble formet av politikken i tiden - fra gruvearbeiderstreikene og privatiseringen til urolighetene og AIDS - samt hvordan dens rock ’n’ roll-bildespråk og innovative, atmosfæriske musikk krysspollinerte over hele Storbritannia og internasjonalt, og snakket til en generasjon av fremmedgjorte ungdommer.
”Season of the Witch”, forteller historien om en vedvarende motkultur som nekter å gi slipp på spøkelsene.

Russlands invasjon av Ukraina i 2022 utløste Europas største krig siden 1945. Hundretusener har blitt drept eller skadet, og millioner har blitt drevet på flukt.

Hvordan kan vi forstå krigen i Ukraina? Hva kan vi lære av krigens første år, og hva er konsekvensene for Norge, Europa, NATO og EU? I denne boken belyser norske forskere og fagfolk, fra ulike ståsteder og med ulike analytiske perspektiver, et av Europas mørkeste kapitler. Kapitlene tar for seg krigens rammebetingelser, Russlands krig, Europa og transatlantisk samhold samt det militære forsvaret av Norge. 

E.H. Gomrich' The Story of Art er den mest berømte og mest leste kunsthistorieboka noensinne. Etter at boka kom ut første gang i 1950, oppdaterte forfatteren den hele femten ganger før sin død i 2001. Gombrich skriver lett og direkte om kunsten fra de tidligste kjente hulemaleriene til modernistisk og postmodernistisk kunst. 

En afrikansk Animal Farm, kortlistet til Man Booker-prisen 2022! Zimbabwes litterære superstjerne NoViolet Bulwayo er tilbake med en morsom og skjellsettende roman om diktatoren Robert Mugabes, eller Den gamle hestens, fall.

I Bulawayos fiktive afrikanske land Jidada styrer hestene og grisene i Maktens Sirkel kun med tanke på egen overlevelse og vinning, mens resten av dyrene lever i fattigdom. Revolusjonen gryr blant dyrene. Vil den spise sine barn?

Oversatt av Bente Klinge.

Komiker og skuespiller Bianca Kronlöf skriver brev til menn hun har møtt. Om følelser, sex, vold og maskulinitet. Til den slappe og den harde. Til pappa og morfar. Til den ufødte sønnen. Til one night standen. Til deg som er forvirret, og til deg som aldri har hevet stemmen. Er du en av dem?

Brev til mannen er dynamitt med sine korte, treffende og ærlige brev til ulike menn. Også kvinner vil kjenne seg igjen i Kronlöfs skarpe blikk på samfunnet vi lever i. Alle bør med andre ord lese denne boka!

Bianca Kronlöf er kjent fra både scene og film i Sverige, og som komiker hylles hun for sin feministiske satire. Her i Norge kjenner vi henne fra TV-seriene Unge Lovende, Gryn, og Ammo og filmen Svenskjævel. Brev til mannen er bokdebuten hennes.

Denne middelalderromanen følger livet til en 13 år gammel gutt ved navn Marek som bor sammen med sin grusomme gjeterfar, Jude, i landsbyen Lapvona. Siden moren hans forsvant kort tid etter hans fødsel, ble uelskede Marek ammet av den blinde landsbyheksen, hvis eldgamle bryst på mirakuløst – og grafisk – vis har ammet nesten alle landsbyboerne. Dette er en mørk og ugjestmild skildring av middeladerens skyggesider.

Tretten år i tredje etasje I tretten år har Bjørn Hatterud budd i ei blokk i Groruddalen i Oslo. I 1961 flytta 48 heldige familiar inn i dei tolv etasjane. Då Bjørn flytta inn, var mange av bebuarane gamle. Bjørn vart nær venn med fleire av naboane, som krigsseglaren Bjarne, som budde vegg i vegg med Bjørn, og Ester i første etasje, som ein gong var ei fattigjente på Langøyene. På tretten år har Bjerke gått frå å vere eit slite nabolag til eit populært buområde. På same tida har Bjørn gått frå uføretrygd og eit botnpunkt i livet, til karriere med verv, prisar og nye moglegheiter. Hatterud skal no flytte frå Bjerke og ser tilbake på åra i blokka og folka han har møtt. «Blokka på Bjerke» er ei gripande forteljing om Hatterud, livet i dei tolv etasjane, sorger og gleder, nære vennskap og endringane som har skjedd med både området, blokka og Hatterud sjølv.

Siden 1986 har Signaler vært stedet der nye forfatterstemmer møter trykksverten for første gang.

Signaler er en antologi der nye litterære impulser og strømninger trer frem over tid. Hvis du er nysgjerrig på hvordan norsk litteratur i dag ser ut, eller har lyst til å lese noe fra fremtidige forfattere, er Signaler stedet å lete.

Årets bidragsytere:

Evgenia Bektesova

Edel Malene Farstad

Frida Fliflet

Synne Solhaug Gulliksen

Hans Ivar Moss Kolseth

Joanna Lundberg

Marthe Reienes

Sarah Safavifard

Johanne Torper Solem

Siri Vinterly

Mikkel Øyen

Redaktør for årets utgave er Amalie Kasin Lerstang.

Ljutyj er ukrainsk jøde med borgerlig bakgrunn. Sommeren 1920 er han krigskorrespondent blant kosakker på sovjetisk side i krigen mot Polen. Han beveger seg gjennom krigens landskap - i det som nå er Vest-Ukraina - som i en drøm, eller snarere et mareritt: Ljutyj deler seng med lik, hører en stupfull kosakk spille på et kirkeorgel, ser ryttere kjempe mot brølende fly og passerer plyndrede landsbyer. Hendelsene i "Rytterarmeen" har historisk forankring, samtidig peker de bakover og fremover: på krig som aldri tar slutt, makt som aldri kan vinnes. For hvordan kan menneskelighet og forstand opprettholdes når vold og brutalitet blir betingelsen for alt? De ekspressive og kraftfulle fortellingene i "Rytterarmeen" springer ut fra Isaak Babels egne erfaringer som korrespondent ved fronten i 1920. Boken har blitt kalt novellesamling, episodisk roman, barokkroman og moderne epos. Uansett sjanger hører den til den sovjetiske epokens største litterære klassikere. Våren 2023 utkommer den i ny norsk oversettelse.

Sosial tillit er nøkkelen til, ja selve suksessformelen for, velfungerende og harmoniske samfunn som det det norske, hevder både forskere og politikere. Men kan det bli for mye tillit i et samfunn? Kan tilliten gjøre oss sløve og naive? Legger nordmenns store, nesten grenseløse tillit til myndigheter og statlige institusjoner veien åpen for korrupsjon, maktmisbruk og nasjonale sikkerhetstrusler - og for at vi nordmenn i for stor grad tolererer inkompetanse?
Ja, hevder Nina Witoszek og Eva Joly, som i denne boka tar for seg det de kaller norske tillitspatologier. Forfatterne viser hvordan den norske tilliten har slått tilbake på oss selv, og har blitt misbrukt av blant andre norske fredsmeglere, skatteadvokater, næringslivsledere, politikere og det statlige oljeselskapet Equinor.
De anerkjenner at tillit er et viktig samfunnsgode. Men den må ledsages av sunn fornuft.