For Sandor Lester består hver dag av det samme ritualet: Han står opp klokka fem, tar bussen, stempler inn på fabrikken og borer det samme hullet i akkurat det samme metallstykket. Alt for å tjene akkurat nok til å spise og å ha en bolig og en seng – så han kan starte på nøyaktig det samme løpet igjen i morgen.

For at ting skal endre seg, må Line dukke opp, idealkvinnen som Sandor har drømt om siden han forlot hjemlandet sitt. Hvis Line hadde vist seg, skulle han ha skapt seg en fremtid som forfatter, under navnet Tobias Horvath.

Den dagen livet endrer seg for Sandor Lester, er det imidlertid ikke fantasiens Line som stiger inn på bussen, men den virkelige. Line, hun som Sandor kjente i hjemlandet, da de begge var barn, og Tobias Horvath ikke var et pseudonym, men det reelle navnet til en liten gutt. Men den Line som nå står foran ham i kjøtt og blod, er ikke alene, hun har med en mann og et lite barn.

Høsten 2021 endte Angela Merkels 16 år lange epoke som kansler i Tyskland. Olaf Scholz overtok ledelsen. Hans regjering lovte en ny giv, et grønnere og mer sosialt rettferdig land. Tyskland har Europas soleklart største økonomi og sitter med nøkkelen til hvordan Europas fremtid ser ut - inkludert Norges. Landet er bedre rustet enn andre til å stå imot populismen som truer så mange demokratier. At de en gang misbrukte sin makt på verst tenkelige vis, former tyskerne den dag i dag.

I De knuste hjerters land presenterer journalist Ingrid Brekke tysk politikk fra innsiden.

Om Polen. Aske og diamanter: «(...) nettopp den type intelligent reportasje som dagens opprivede og døvhørte debattklima roper etter. Ingrid Brekke er en glede å lese.» Bernt Hagtvet, Dagbladet

Om Angela Merkel. Et europeisk drama: «Fremragende norsk biografi om Angela Merkel gør - i øjenhøjde - sin læser langt klogere på det moderne Europas krise og den tyske kanslers imponerende kraft.» Politiken, Danmark

Politiske ideer gir en innføring i tenkningen som har formet og fortsetter å forme vårt samfunn. Boken tar utgangspunkt i brytningene og omstendighetene der ideene oppstod og utviklet seg - fra legitimeringen av eneveldet til kampen for økologisk demokrati - og ser dem i relasjon til den politiske historien fra opplysningstiden til i dag.
Boken presenterer og diskuterer sentrale temaer innen politisk idehistorie og politisk filosofi, og er velegnet som pensum i høyere utdanning. Den skiller seg fra andre innføringsbøker ved å dekke både en vestlig idetradisjon og den spesifikke norske historien som en del av denne. Politiske ideer er med andre ord både en norsk og en vestlig politisk idehistorie. Fra et statsvitenskapelig perspektiv behandler den ideene i sammenheng med fremveksten av moderne politiske institusjoner og vår samtids viktigste debatter. Tematisk favner boken dermed bredere enn tradisjonell litteratur har gjort, og bringer inn aktuelle problemstillinger blant annet knyttet til innvandring, likestilling og miljø.
Andreas H. Hvidsten er phd i statsvitenskap fra Universitet i Oslo og jobber som postdoktor ved MF vitenskapelig høyskole. Hvidsten har tidligere publisert en rekke vitenskapelige artikler og essays, samt bøkene Hva er statsvitenskap (2018) og Theorizing International Relations: A Dialectical Approach (2019).

Etter andre verdenskrig ble det varslet nye, internasjonale regler som skulle innlede en tid menneskerettigheter og selvbestemmelse i fokus. Støttet av Storbritannia, forsøkte disse enestående endringene å få slutt på kolonialismens svøpe. Men hvor engasjert var Storbritannia? På 1960-tallet  ble det koloniale instinktet tent på ny: en hemmelig beslutning ble tatt om å tilby USA en base ved Diego Garcia, en av øyene i Chagos-øygruppen i Det indiske hav. Det skulle opprettes en ny koloni og hele lokalbefolkningen skulle deporteres fra sine hjem.

Hovedpersonen i "Vær stille" er lærer, har en kone og tre barn som han er glad i, men en dag våkner han brått midt på natta. Veggene og gulvet på soverommet er forsvunnet. Et halvt liv har gått, og den uroen og tomheten som fylte ham da han var 14, er kommet tilbake, sammen med en sterk religiøs lengsel. Det får store konsekvenser for mannen, som bestemmer seg for å forlate alt han har for å lete etter gud. Etter å ha bedt studentene sine
om å holde kjeft og følgelig blitt avskjediget som underviser, flytter han inn i en campingvogn i et stort skogsområde. Målet er å leve et kontemplativt liv i taushet, og så, steg for steg, la den verdenen han kjenner, forsvinne.

Med "Vær stille" har Bård Torgersen skrevet en forunderlig og eventyrlig roman om å tørre å sette alt på spill og å følge sin intuisjon helt inn i det ukjente.

"Men hva hvis det er motsatt? sa jeg. Hvordan motsatt, sa August. At du ikke forstår, sa jeg. At du helt mangler innsikt. At ingen spørsmål vokser i deg, og at alt i stedet bare føles - helt greit, egentlig. Kan du skrive en fortelling av det òg? August så på meg. Jeg kan ikke det, sa han. Men måten du spør på, gir meg en følelse av at kanskje du kan. Ja, sa jeg. Jeg har faktisk tenkt på en sånn fortelling. Den handler om noen som går på kafé. Og så, fordi det skjer en slags misforståelse, får de seg et gratis ostesmørbrød. August nikket langsomt. Han smilte ikke. Og så er det ostesmørbrødet bare kjempegodt, sa jeg. Og etterpå går de hjem til seg selv og sitter litt. August var stille i et par øyeblikk, og så sa han: Litteratur kan være så mye. Det var det jeg tenkte først, sa jeg. Men så ble jeg plutselig usikker."

En mann tar med seg noen venner ned i en labyrint han har bygget i kjelleren. En kvinne som har blitt orakel reiser fra bygård til bygård for å svare på spørsmål fra de som bor der. En kvinne sykler ut av byen om natten for å være sammen med en grop. En gutt hjelper et løgnaktig esel med å rømme. En mann med veldig mye dårlig samvittighet betaler noen for å gi ham juling.

"Knivtid" består av 50 korte fortellinger. De fleste handler om å fortelle fortellinger, om fortellingene som blir fortalt og om de som forteller dem. Det starter ofte enkelt og tilforlatelig, for etter hvert å ende i ville og noen ganger hallusinatoriske reiser ned i tilværelsens mørke hjørner og avlukker.

Fra en utkant, før internett, fra én person, kom albumet Patashnik (1994) og viste vei ut i verden for norsk elektronisk musikk. Geir Jenssen hadde droppet karrieren i Bel Canto, dratt hjem fra Brüssel, rettet blikket mot stjernene, og begynt å lage ambient techno under navnet Biosphere. Snart 30 år etter har Jenssen nådd de høyeste topper og vært verden rundt med sin helt egne elektroniske tone, som en av de sentrale norske artistene i sin generasjon. 

Bernt Erik Pedersen (f. 1969) er kulturjournalist i Dagsavisen/Nye Takter. I 2011 skrev han boken om Kjøtt i Falck Forlags serie Morgenbladet Topp 100. I 1994 dro han til Tromsø for bladet Rock Furore og lagde reportasje om Patashnik, Geir Jenssen og byens techno-miljø. Nå drar han tilbake for å skrive bok.

Den eldre kvinnen Tamara Pavlovna redder lille Lastotsjka fra et barnehjem under den sovjetiske kommunismens gråere år i Moldova. Det som til å begynne med kan virke som en barmhjertighetshandling, skjuler i sannhet en skremmende virkelighet: Lastotsjka har blitt kjøpt som arbeidskraft, og i nesten et tiår skal hun samle flasker i byens gater om natten og bli utnyttet med like stor hensynsløshet som den vi kjenner fra Dickens' romaner.

Flaskehagen er en fortelling om søken etter språklig og kulturell identitet og koblingene som forener oss med fortiden vår. En roman om en verden på den bevegelige grensen mellom stagnasjon og oppløsning, mellom Russland og Europa, mellom kamp og død. Flaskehagen er på mange måter romanen til en hel generasjon østeuropeiske kvinner og en fortelling like autentisk som den er overraskende.

Flaskehagen er Tîbuleacs andre roman og vant EUs litteraturpris i 2019. Med den vender forfatteren kraftfullt tilbake til morstemaet, slik vi ble kjent med henne gjennom debutromanen Sommeren mamma hadde grønne øyne, til det elskede/uelskede barnet, til de tragiske konsekvensene av «ikke-kjærlighet» og anger, i en roman like urovekkende og gripende som debuten, bare hensatt i en ganske annen, men i dag høyst aktuell, kontekst.

Hvem er farligst i landet her? Politiet og mediene pekte på Ghulam Abbas, lederen av den såkalte B-gjengen som i årevis lå i krig med Young Guns og A-gjengen og som gikk for å være en stor og svært organisert forbryterorganisasjon. Abbas er norsk-pakistaner og ble i 2009 dømt til fengsel for organisert kriminalitet. Etter endt soning har Abbas fått livet på rett kjøl. I dag er han familiefar og miljøarbeider i Oslo, og han tar sosionomutdanning.

Den prisbelønte journalisten og forfatteren Kjetil Østli har i flere år møtt Ghulam Abbas. Sakte, men sikkert har den tidligere gjenglederen tegnet opp et liv som ikke ligner noe annet i Norge. Han har fortalt om en fin barndom med varme foreldre, møtet med den norske skolen, utfordringen med norskfaget, den økende rasismen mot "utlendingene", fallet fra skolen, den ville ungdomstiden, om merkeklær og pengejag, tyverier og blind vold, om hasjrøyking og salg av narkotika, gjengkrig, drapsforsøk og skytingen på Aker Brygge, om rettssaker og årene i fengsel - og ikke minst: Hvordan han kom seg ut av dette miljøet, stifte familie og etablere et liv som en normal, godt integrert familiemann. I denne dokumentaren får vi et unikt innblikk i et lukket og myteomspunnet miljø, og ikke minst får vi et nytt og forfriskende syn på frafall i skolen og hva som trekker enkelte ut i rus, gjenger og kriminalitet. Kort sagt: den vanskelige integreringen - fra en som har opplevd utenforskap på kroppen.

"Ways of Seeing", som hadde premiere 21. november 2018 på Black Box teaters hovedscene, er etterkrigstidas mest omtalte teaterstykke. Hvordan kunne en teaterforestilling skapt av en liten gruppe eksperimentelle kunstnere utløse en justisministers avgang, refs fra statsministeren og toppolitikere som anklaget kunstnerne for å inspirere til terror? I denne boka er en rekke ulike aktører innen juss, kunst, internasjonal politikk og rettighetskamp invitert til å reflektere videre over denne spektakulære historiske hendelsen. Vi får en gjennomgang av hendelsesforløpet og refleksjoner over hva forestillingen faktisk iscenesatte. Bidragsytere: Hege Ulstein, Deise Faria Nunes, Asbjørn Grønstad, Lotte Konow Lund, Sverre Knudsen, Mohamed Abdi, Kai Strittmatter, Mette Hellenes, Paal Bjelke Andersen, Lillian Bikset, David Graeber, Ali Esbati, Andam Aziz, Natasha Marie Llorens, Khalid Salimi, Birgitte Sigmundstad, Jonas Eika og Ketil Lund. Manuset til forestillingen er også inkludert i boka, samt et utvalg artikler, kronikker, anmeldelser og poster i sosiale medier som sto på trykk i tida etter forestillingen.

Det er juni, og Anja og kjæresten Pål er på vei til torpet i Sverige som Anja fremdeles eier sammen med eksmannen Ivar. Det skal være dugnadshelg, kledningen skal vaskes og males. Ivar og samboeren Solveig er med, og alle barna er der.

Da Lotte fikk høre om fellesdugnad på torpet, sa hun:

«Jeg fatter ikke hvorfor dere skal komme da, jeg fatter ikke hvorfor du og pappa skal late som at dere er venner.» Vi spiste middag, hun stakk gaffelen i en kjøttbolle, hun er fjorten.

«Dere hater jo hverandre, kan dere ikke bare fortsette med det?»

Jeg ble helt på gråten av en sånn beskyldning, jeg klarte nesten ikke snakke.

«Det gjør vi vel ikke», sa jeg. «Det har vi aldri gjort.»


Egne barn handler om ambisjoner og skuffelser, om pretensjoner og avsløringer. Om vår jakt på tilhørighet og mening, på beruselse og overskridelse. Om barna og makten man har og ikke har over dem, ansvaret og lengselen etter frihet. Og om gleden og kjærligheten som dukker opp glimtvis, nærmest ved en tilfeldighet.

Korleis leva anstendig i ein verden der individualismen er einerådande, der samhald og kollektivt ansvar er i vanry, og pengar og makt dei einaste måla på framgang og lykke?

Gjennom eit tjuetals ulike livshistorier frå vår samtid og nære fortid fortel Habeas Corpus om kvinner og menn som prøver å leva så sant og rett dei kan, ut frå dei lover og reglar som gjeld i samfunnet. Liva deira blir vikla inn i kvarandre, vikla inn i den store historia og inn i krefter som er sterkare enn dei sjølve. Vi er i Norge, i Europa, i Nord- og Sør-Amerika.

Når andre gjer urett, kan vi straffa og boikotta dei, korleis boikottar vi oss sjølve?

Kva med den lovlydige, når lov blir urett?

Habeas Corpus er ein djupt humoristisk og alvorleg roman om menneske som gjer motstand og kjempar, som gjer det beste ut av det, som ofte lid nederlag og som av og til vinn fram, i kampen for å leva verdige liv.

The kingdom of fungi has survived all five major extinction events. They are the architects of the natural world, integral to all life. They sustain critical ecosystems, recycling nutrients and connecting plants across vast areas, and help to produce many staples of modern life, such as wine, chocolate, bread, detergent and penicillin. Today, in the face of urgent ecological, societal and spiritual crises, fungi are being engineered to grow meat alternatives, create new sources of medicine, produce sustainable biomaterials, remediate the environment and even expand our collective consciousness.

The Future is Fungi is a complete introduction to this hidden kingdom. Exploring their past, present and potential future impact in four key areas - food, medicine, psychedelics and mental health, and environmental remediation - this book not only reveals how fungi have formed the foundations of modern life but how they might help shape our future.

Rich with informative texts, awe-inspiring 3D digital art and tips on how to immerse yourself in the world of fungi, this is a manifesto for the future, an invitation into a deeper awareness of our relationship with the natural world, each other, and ourselves.

Today, there are more borders in the world than ever before in human history. In this book James Crawford argues that our enduring obsession with borders has brought us to a crisis point: that we are entering the endgame of a process that began thousands of years ago, when we first started dividing up the earth.

Beginning with the earliest known marker which denoted the end of one land and the beginning of the next, Crawford follows the story of borders into our fragile and uncertain future - towards the virtual frontiers of the internet, and the shifting geography of a world beset by climate change. In the process, he travels to many borders old and new: from a melting border high in the glacial landscapes of the Austrian-Italian Alps to the only place on land where Europe and Africa meet; from the artist Banksy's 'Walled Off Hotel' in the conflict-torn West Bank to the Sonoran Desert and the fault lines of the US/Mexico border.

Combining history, travel and reportage, The Edge of the Plain explores how borders have grown and evolved to take control of our landscapes, our memories, our identities and our destinies. As nationalism, climate change, globalisation, technology and mass migration all collide with ever-hardening borders, something has to give. And Crawford asks, is it time to let go of the lines that divide us?