Hva har egentlig skjedd med Sverige? Hvordan kunne to hatfylte bevegelser få så stor til å påvirke den offentlige debatten? Og hvordan skal vi forstå og håndtere denne verbale og tidvis fysiske volden?

I denne boken skildres mennesker som har formet det moderne svenske hatet. Den er et nærportrett av det politiske og det personlige hatet. Boka er dyptpløyende granskning av to fiender, det radikale islam, og de islamfiendtlige organisasjonene, i en påstått kamp mellom sivilisasjoner.

Økonom James Kwak tar her et durabelig oppgjør med sitt eget fag og hvordan det undervises på amerikanske universiteter. Faget, mener han, har utviklet seg på en dogmatisk måte, med modeller som man oppfatter som religiøse sannheter. Heller enn Økonomi bør man derfor kalle faget slik det undervises for "Economism" eller "Økonomisme". For å motvirke denne tendensen tar han blant annet orde for å forankre faget dypere i samfunnsvitenskap og historie.

Regarded by many as among the most powerful works of history ever written, The History of the Russian Revolution offers an unparalleled account of one of the most pivotal and hotly debated events in world history. This book presents, from the perspective of one of its central actors, the profound liberating character of the early Russian Revolution.
 

38-årige Olga blir forlaten av mannen sin etter 12 års ekteskap, til fordel for ei ung kvinne. Olga er ridd av sjalusi, raseri og sjølvforakt, og mistar sakte, men sikkert taket på omgivnadene sine. Ho dreg dei to ungane og den snille schæferhunden Otto med seg i fallet.

Svikne dagar er ein samtidsklassikar av ein forfattar som The New York Times har omtalt som «ein av dei store romanforfattarane i vår tid». Romanen har gripe lesarar over heile Europa med den usentimentale skildringa av moderskap, ekteskap og åleineliv.

Syv kvinner har havnet i et tomt, hvitt rom. Tiden slik vi kjenner den, har opphørt. Kvinnene vet ikke hvor de er eller hvordan og hvorfor de har endt opp her, og for å forsøke å forstå ruller de opp eget liv. Det hvite rommet fylles av fortellinger: Performancekunstneren Shlomith fra New York har brukt kroppen sin som kunstobjekt i et livslangt forsøk på å iscenesette kvinnelig og jødisk lidelse.
Den russiske regnskapsføreren Polina trenger ikke andre så lenge hun har bøkene, livets store mysterier og alkoholen.
Brasilianske Rosa Imaculada har fått nytt hjerte av en ung gutt, men nærer kanskje for tette bånd til donorens sorgtunge far. Franske Nina har et godt liv. Hun er ung, vakker, rik, gravid med tvillinger - og ektemannen bedrar henne.
Den nederlandske renholdsarbeideren Wlbgis har strupekreft, taleevnen er forsvunnet, og hun har bare ett ønske: at sønnen skal la henne i fred. 
Senegalesiske Maimuna er villig til å strekke seg langt for å oppfylle drømmen om en modellkarriere i Vesten. Og Ulrike fra Østerrike er en utforskende syttenåring med sommerjobb i det som en gang var Hitlers Ørnerede. Det handler om misbruk og avhengighet, om utferdstrang og hjemlengsel, om fattigdom og rikdom - og forestillinger om noe annet. For livet som ble levd, hva var det egentlig?

Oneiron er en fascinerende og dypt original fantasi om sekundene etter døden. I en bevegelig og levende prosa undersøker Laura Lindstedt hva som kan skje når maktstrukturer brytes ned og de stumme gis en stemme.

June beskriver sult som farge: gult er standhaftig, grønt er rolig og rødt vanskelig. Pål går på krykker fordi han hoppet fra en bro, for ham er dataskjermen virkeligere enn verden utenfor. Ida og moren er nesten som to venninner, når moren kommer på besøk lager de skjønnhetssalong inne på Idas rom. Anna jobber som miljøterapeut på institusjonen, hun har en helt egen forståelse for dem som bor der. Psykiateren Ørjan drikker sjelden mer enn fire øl, han glemmer aldri hvor han kommer fra. Sykepleieren Solveig er husets klippe, helt til hun en dag faller om.

Institusjonen har sitt eget hjerte, sin egen puls. På de tretten soverommene bor ungdommer med helt forskjellige liv; for noen er institusjonen et hjem, andre vil bare bort.

«Harehjerte» er en renskåren og bevegende roman om unge og voksne mennesker som er samlet under samme tak. I det røde huset fins ømhet og vilje, men også det voldsomme og det uforståelige.

I januar 2017 er det hundre år siden Kristiania Journalistklub startet fagbladet Journalisten. Siden da har både Norge og mediene gjennomgått en rivende utvikling, og den virkeligheten dagens pressefolk møter er tilsynelatende lysår unna den dere kolleger i KJ måtte bryne seg på. Likevel viser historien at mange av de utfordringene journalistene opp gjennom tidene har stått overfor har vært grunnleggende like. Det har handlet om kampen for ytringsfrihet, mot tekstreklame, for yrkesmessig status og faglige rettigheter ed mer. Og selvsagt: Der flere enn to mennesker samles for å trekke opp retningslinjer for en virksomhet er det alltid fare for uenighet og konflikter. Så vel store som små.