Luigi Ghirri begynte å skrive om fotografi i det øyeblikket han begynte å fotografere. Disse sekstiåtte tekstene utforsker de samme emnene som det som er kjernen i bildene hans – temaer som identitet, tid, hukommelse, syn, representasjon, og følelse av sted. Som glupsk leser med en spesiell sans for det eklektiske strekker han seg også ut over sin egen praksis og utforsker fotohistorien i betraktninger av arbeidene til Walker Evans, William Eggleston, Robert Adams og John Gossage, og vever inn referanser til musikere, forfattere og malere. Til sammen utgjør tekstene en uintendert men omfattende behandling av fotografiets historie og teori, og fremfor alt utgjør de en spesiell form for selvportrett.
Den
definitive biografien om Diane Arbus; en av de mest unike og
innflytelsesrike fotografene I det tyvende århundre. Boka ser hennes
usedvanlige livsløp i sammenheng med hennes ikoniske bilder, og
feier til side de mange klisjeene som har omgitt begge deler. Forfatteren
tar utgangspunkt i eksklusive intervjuer med Arbus’ venner,
kjærester og kolleger, tidligere ukjente brev og sin egen dype
forståelse av fotografi, for å utforske Arbus’ unike
perspektiv. Lubow sporer hennes utvikling fra rik, seksuelt bråmoden
friånd til først en suksessfull motefotograf i New York, til
siden en enestående kunstner som lokket skjulte sannheter fram hos
sine subjekter. Han viser hennes behov for ikke bare å se dem, men
selv å bli sett av dem; hvordan hun dermed skapte uvanlig nære
bånd med de menneskene hun fotograferte, og hvordan dette hjalp henne
å oppdage fantasiene, smerten og heltemotet hos hver av
dem.
Fotografens intime
møter dokumenterer dagens England gjennom liv og levnet I den
postindustrielle byen Basildon, 25 miles øst for London. Byen ble
bygget som del av et massivt byfornyelsesprogram etter andre verdenskrigs
ødeleggelse av London, og som konstruert samfunn er den statistisk
sett veldig nær det nasjonale gjennomsnittet. Dette er er
midt-England; de sjelene som de politiske partiene kjemper om for å
vinne valget.
CJ Clarke er selv
sønn av Basildon ,men forlot som 18-åring byen for å
gå på universitetet, og trodde aldri han skulle vende tilbake.
På grunn av fotoprosjektet vendte han likevel tilbake og konfronterte
byen som en fremmed, og gjorde seg kjent med stedet på nytt, som
voksen. Dermed fikk han personlig et nærere og dypere forhold til
stedet enn han hadde mens han vokste opp der, som
tenåring.
Hochschild er selv oppvokst i et liberalt hjem i California, trygt forankret på den politiske venstresiden. I denne boka reiser hun til motparten, dypt inn i Louisiana, for å møte motsatsen til hennes eget ståsted. Likevel finner hun mange fellesnevnere med menneskene hun treffer, og spesielt ønsket om et stabilt samfunn, familie, og å sikre fremtiden for barna. Hvorfor stemmer da så mange i de konservative statene imot en politisk retning som på papiret ville gagnet dem mest? Dette er blant flere spørsmål forfatteren stiller i sin søken etter å finne roten til den dype splittelsen i amerikansk politikk.
Richard, enkemann og pensjonert professor, blir på en av sine daglige spaserturer i hjembyen Berlin tilfeldig vitne til demonstrasjonen utenfor rådhuset. Mennene på plassen har kommet over havet fra Afrika. De har flyktet fra krig og konflikt, det vet Richard. Men hva mer vet han egentlig om dette veldige kontinentet og landene som mennene kaller hjemme? Richard oppsøker flyktningene, og flyktningene forteller: om livet og om menneskene de har forlatt. Om tap og savn. Om drømmer og håp for fremtiden. For hvor drar et menneske når det ikke vet hvor det skal dra? «Går, gikk, har gått» er en inntrengende og finstemt roman om livet som var og livet som kunne ha vært. Samtidig er den en skarp kommentar til en vår tids største humanitære katastrofer: flyktningkrisen.
Skikk
og bruk har i flere tiår vært neglisjert. Flere har ment at
etikette hemmer individets utfoldelse og frihet. Men når markedets
frigjørende krefter nå har erstattet autoritær
reguleringsmani for alle livsfaser, må rådene for skikk og bruk
fornyes. Konkurransemotstand, rangeringsvegring og mangel på
endringskompetanse skaper uorden som ingen er tjent med. I 2017, som i
1960, er det presserende å komme i medborgerdialog med
underklassen.
I
desember 2011 ble Jan E. Hansen kjørt i ambulanse til Fatebene
Fratelli-hospitalet, det katolske sykehuset på Tiberøya som
han utallige ganger hadde foredratt om for nordmenn på besøk i
byen. Da han våknet av narkosen var det høyre benet amputert
over kneet. Han skulle aldri mer gå i Romas gater.
Han
hadde mistet et ben - og et levebrød. Men han hadde ikke mistet det
vesentligste: språket. Det opplevdes som et større tap da
også fingrene sviktet i polynevropati sommeren 2013. Skribenten kunne
ikke lenger skrive annet enn for hånd. Denne erindringsboken er
derfor skrevet på den gamle måten. Med forbløffende
språklig overskudd, humor og sarkasmer, men også i
takknemlighet, skildres den avgrunnsdype kulturforskjellen mellom det
italienske og norske helseregimet.
Etter
å ha avbrutt rekonvalesensen i Norge vendte Jan E. Hansen hjem til
Roma i rullestol. Julen 2015 samlet han tankene og fortalte sin historie,
ansikt til ansikt med ingen andre enn seg selv, med penn på linjert
papir. Det er blitt en bok om tap, men i enda større grad om
vennskap og nåde, og som han selv skriver det i forordet: «Om
livet, før det var for sent».
Den prisbelönte fotografen Martin Bogren har tillbringat tre år i Italien för att skapa ett bilddokument över landet och dess invånare. Resultatet är en ömsint och närmast romantisk skildring av Italien, en yttre och inre resa i ett land som ryms i minnen, tankar, känslor och drömmar.
Bilderna är på samma gång råa och skira, motsatser som förenas i det drömska och stämningsrika som karaktäriserar Martin Bogrens särart som fotograf.
I nesten seks årtier har William Eggleston - ofte kalt fargefotografiets far - etablert en særegen billedlig stil som effektivt kombinerer dagligdags innhold med en medfødt og sofostikert forståelse av farge, form og komposisjon.
"Jeg er i krig mot det opplagte", har han sagt. Fotografiene hans omskaper det ordinære til distinkte poetiske bilder som unnslipper entydig betydning.
Boka inneholder et utvalg på 68 eksepsjonelle bilder fra Egglestons tibindsverk The Democratic Forest fra 2015.
This sumptuously illustrated book features Eggleston’s masterful portraits, including many familiar and beloved images as well as some previously unseen photographs from his long and productive career.
In addition to the lavish reproductions of Eggleston’s portraits, this volume includes an essay and chronology, plus an interview with Eggleston and his close family members that gives new insights into his images and artistic process.
Den kontroversielle russiske forfatteren Yvgenjev Zamjatin (1884-1937) er kanskje mest kjent for sin dystopiske fremtidsroman Vi, en klassiker innen politisk science fiction.
Vi var den første boken til å bli forbudt av det sojvetiske regimet, i 1921, og ble ikke utgitt i Russland før i 1988. Boken ble for første gang publisert, oversatt til engelsk, i 1924, og fikk stor inflytelse på forfattere som Aldous Huxley, George Orwell, Vladimir Nabokov, Ayan Rand og Kurt Vonnegut.
I Zamjatins dystopiske fremtids.visjon er mennesket frarøvet sin individualitet og redusert til et nummer i en rekke. Styresmaktene har annonsert at de har funnet grunnen til den utbredte følelsen av uro blant folket: Det eneste som står i veien for menneskets lykke er dets evne til å fantasere; om innbilningskraften viskes ut, vil det siste hinder for menneskets fullkommenhet være fjernet.
Gjennom
brevskriving har mennesker i århundrer delt tanker, følelser,
lengsler. Brevene i denne boken utgjør en slik henvendelse, drevet
av desperasjon og et ulmende ønske om forandring. Vekk fra
rasjonalitet og målstyring, i drift mot frihet og de grunnleggende
relasjonene livet består av. Med et utgangspunkt i den aldrende
kvinnens knapt synlige posisjon i vår kultur skriver avsenderen brev
til en livsledsager, til en venninne og til et ukjent «du».
Hele veien drives hun av et ønske om å tenke klare tanker,
lytte til inderligheten og alvoret og ta gode avgjørelser. Om det
så står i motsetning til all gjeldende
fornuft.
I Velkommen til Amerika»møter vi en familie på randen av katastrofe. Jenta i familien har sluttet å prate. Moren, skuespilleren, og broren, som spikrer igjen soveromsdøren sin og tisser på flasker, har vent seg til tausheten hennes. Alle tre vil være i fred. Samtidig lengter de voldsomt etter hverandre. Den døde faren kan plutselig sitte i jentas seng når hun kommer hjem fra skolen. Bare jenta vet at hans død er hennes skyld. «Vi er en lys familie», gjentar moren. Men jentas mørke siver inn under dørkarmer og renner ut av baderomskranene. Spørsmålet om hvem som er sterkest, finnes der hele tiden. Og en kjærlighet så stor at den truer med å slå dem i stykker.
Legg produktene du ønsker i handlekurven og gå til kassen for å betale.
Du kan også lagre handlelister til senere bruk - eller dele dine lister med andre.
Les våre betingelser.
Vi godtar
Eller vi kan sende faktura.