I 2011 stormet Navy SEALS et hjem I Pakistan og drepte Osama Bin Laden, som USA hadde jaktet på siden 2001. Samtidig ble USAs involvering i den syriske borgerkrigen holdt skjult bak et diplomatisk teppe i en røyk av dobbeltkommunikasjon, som tvang den amerikanske regjeringen til å se bort fra Tyrkias involvering i å støtte IS og dere forløpere. Hershs’ etterforskning førte til en storm i verdens medier, og det er ikke første gang. Forfatteren vant en Pulitzer etter avsløringen av en massakre utført av amerikanerne under Vietnamkrigen, han har vunnet utallige andre priser, og regnes som en av de fremste undersøkende journalistene i verden.

Lambert tar oss med til roten av kristendommen og islam, for å finne årsaken og utviklingen av både kortstogene og jihad. Mange anser korstog og jihad som to mer eller mindre to sider av samme sak, men forfatteren beskriver i detalj hva forskjellene og likhetene egentlig er, i et fenomen som både har vært brukt til plyndring og maktkamp, men også heltedyrking og propaganda, på begge sidene, til tross for at begge opererer ut fra et fredelig spirituelt utgangspunkt. Crusade and Jihad er en levende, balansert fortelling om to av de mektigste menneskeskapte kreftene i historien.

Det kortlevde japanske magasinet Provoke er anerkjent som en av de store bedriftene innenfor etterkrigstidas fotografi, ved å forene landets mest omstridte eksempler på protestfotografi, fortroppen innenfor kunsten, og kritisk teori fra sent 1960- og tidlig 1970-tall, i kun tre nummer totalt. Tekstene og bildene til Provokemedlemmene - kritikeren Koji Taki, poeten Takahiko Okada og fotografene Takuma Nakahira, Yutaka Takanashi og Daido Moriyama - ble utformet via metoder utviklet av japanske protestbøker, som gjorde bruk av innovativ grafisk design og provoserende "dårlige" materialer. Fotografiet i denne perioden, som ofte dokumenterte virkelige hendelser, var også en ekspressiv form som passet til å understreke og kritisere det moderne livets mytologier, med et vidt spekter av utøvende kunstnere, som Nobuyoshi Araki, Koji Enokura og Jiro Takamatsu.

Boka er en katalog som følger den hittil første utstillingen som har vært holdt om magasinet og dets skapere, og fokuserer på dets historiske kontekst. Det dekker den innledende fasen som førte til det første nummeret, og ettervirkningene, i etterkant av det siste.

Flott historieverk om Tyskland!

Neil MacGregor forsøker her å innsirkle tysk historie og identitet med utgangspunkt i det lappeteppet av småstater som senere skulle inngå i det som ble hetende Tyskland. Vi snakker om et vell av distinkt ulike tradisjoner som gjør at det er vanskelig å sette fingeren på eksakt hva som er felles for dem, men følger vi historien vil det likevel utkrystallisere seg noen felles forestillinger som forener det tyske prosjektet. Som sjef for British Museum og forfatter av bøker som A History of the World in 100 Objects, har MacGregor et spesielt øye for hva gjenstander kan fortelle oss om historien. I denne vakre og rikt illustrerte boka, finner man derfor ikke bare historier om og bilder av mennesker og steder, men også gjenstander som belyser tysk nyskapning og tradisjon.

Denne boken består av ni dialoger, mellom den prisbelønte syriske poeten og essayisten Adonis og den marokkanske psykoanalytikeren og forfatteren Houria Abdelouahed, om vold og islam. Forholdet mellom vold og islam drøftes her i lys av både historiske kilder og vår tids radikalisering. Det er islam som et politisk regime som forfatterne her legger grunnen for en ny forståelse av. Det hevdes, med henvisninger til Koranen og dens fortolkere, at «volden i islam går hånd i hånd med utbredelsen», og videre at for å forstå den ekstreme voldsbruken til Den islamske stat (IS), må man ta «seg bryet med å se nærmere på hvordan Islam oppsto.»

Forfatterne understreker at det er den politiske islam, fra opprettelsen av det første kalifatet og frem til våre dager, som er gjenstand for denne samtaleboken. Adonis er pseudonymet til den syriske poeten og essayisten Ali Ahmad Said Esber (f. 1930 i Quassabin i nærheten av Latikia, nord i Syria). Adonis er ansett som en av den arabiske verdens største poeter. Han har skrevet over 20 bøker på arabisk og er blitt oversatt til en rekke språk - mest kjent er diktsyklusen Mihyars sanger (Gyldendal 1985).

I 1985 emigrerte han til Paris, hvor han siden har bodd i eksil. I 2007 ble han tildelt Bjørnsonprisen og i 2011 mottok han den prestisjetunge Goetheprisen. I 2016 fikk han den tyske Erich-Maria-Remarque-.fredsprisen. Houria Abdelouahed (f. 1975) underviser ved universitetet Paris Diderot, er psykoanalytiker, oversetter og forfatter. Hun har blant annet oversatt en rekke verker av Adonis til fransk.

SPQR er et nytt blikk på Romerrikets historie. Den utforsker hvordan Roma gikk fra en ubetydelig landsby midt i Italia til å bli hovedsete for et rike som skulle strekke seg fra Spania til Syria. Det er også en historie om romerne selv, hva de oppnådde og hvorfor det fortsatt er viktig for oss i dag. SPQR dekker tusen år med historie, fra romersk kultur, til slaveri, rennende vann, utforskning av demokratiet, migrasjon og religiøs kontrovers.

Hva skjer med litteraturen når omgivelsene digitaliseres? Hvorfor insisterer Agnes Ravatn på å skrive for hånd, Tomas Espedal på skrivemaskin, mens Carl Frode Tiller mener at datamaskinen gir frihet? Og hva med litteraturen som bare kan leses på skjerm? Diskusjoner om litteraturen og det digitale har en tendens til å bli svært polariserte. Er papirboken død? Kommer vi fortsatt til å tenke dype og sammenhengende tanker når teknologien synes å legge opp til det motsatte? Eller åpner den digitale teknologien opp for uante muligheter for å formidle og oppleve litteratur?

I denne boken ser Øyvind Prytz på hvordan den digitale utviklingen tematiseres i samtidslitteraturen, og hvordan de litterære uttrykksformene preges av de nye skrive- og leseteknologiene. Han undersøker hvorvidt de teknologiske endringsprosessene bidrar til å endre begreper som «forfatteren», «leseren», «boken» og «den litterære teksten». Den teknologiske utviklingen kan vanskelig reverseres.

I Litteratur i en digital tid tegnes et balansert og sammensatt bilde av digitaliseringens påvirkninger på litteraturen - og av litteraturens utforskning av det digitale - uten dystre spådommer om papirbokens død, litteraturens forvitring eller kulturens forfall. Øyvind Prytz er litteraturforsker og jobber som prosjektleder i Kulturrådets FoU-seksjon. Han disputerte med avhandlingen Italo Calvinos litterære erfaringseksperiment i 2012. I 2013 skrev han rapporten fra forprosjektet Litteratur og digitalisering.

Det er nå hundre år siden visse narkotiske stoffer først ble forbudt. I anledningen dro journalist Johann Hari ut på sin episke reise for å utforske doprkigens hemmeligheter og historie. Chasing the Scream greier ut om det vi egentlig har kjempet for i vår for sult for- og krig mot- narkotiske stoffer. Denne boka vil forandre ditt syn på en av vår tids mest kontroversielle spørsmål.