I ei lita bygd i det nordlige Finland skiller den unge jordmora Maria seg ut og blir gjenstand for folkesnakk. Hun er selvstendig, forsørger seg selv, og får datteren Lahja utenfor ekteskap. Senere får også Lahja et barn utenfor ekteskap. Men hun ønsker ikke å leve livet alene, slik som moren, og gifter seg med Onni. Etter andre verdenskrig vender Onni hjem som en helt. Men han finner seg ikke til rette i ekteskapet, og søker seg stadig vekk. Mange år senere bor Lahja alene i det store slektshuset sammen med yngstesønnen og hans familie – i et hus der alt forblir usagt. Til slutt blir det svigerdatteren Kaarina som finner svarene på familiens mange fortielser og løgner.

I denne originale og sterke finske slektsromanen skildres Maria, Lahja, Kaarina og Onnis liv fra 1890-årene og nesten fram til i dag med en sjelden innlevelse og kraft. På sinnrikt sett viser den fram de rommene vi bygger for oss selv, for familiene og drømmene våre.

Denne boka, som blander fiksjon og memoar, kom første gang ut i 1997 i USA, og har i ettertid blitt en feministisk kultklassiker.
Nå utgis den i Storbritannia for første gang, og det er på høy tid. Det er kanskje den viktigste boka om forholdet mellom menn og kvinner skrevet det siste århundret. Om du er nysgjerrig på hvorfor heterofile forhold ofte ender tragisk, i sinne eller tomhet, kan du ha godt av denne boka. Den er en forklaring på hvordan kjærlighet noen ganger gjør ens verden til et verre, ikke bedre, sted.

I 1400-tallets Italia kler en ung kvinne seg som mann for å kunne utvikle malertalentet sitt. Under navnet Francesco del Cossa får hun i oppdrag å dekorere veggene i det nybygde palasset i Ferrara. Fem hundre år senere klamrer ungjenta George seg til minnet om den nylig avdøde moren. Særlig tenker hun på den siste ferien de hadde sammen: Morens fascinasjon for en lite kjent renessansekunstner førte familien til italienske Ferrara og til byens freskedekorerte palass. For George blir det avgjørende å forstå morens begeistring for en glemt maler, og tilbake i England oppsøker hun et av få overlevde verk signert denne Francesco del Cossa. «Begge deler» er en leken og bevegende roman, der ingenting er helt som det ser ut. På finurlig vis lar Ali Smith to historier fra to århundrer slynge seg inn og ut av hverandre, som i livet selv: Fortiden lever i nåtiden - i kunsten og i historien, i samfunnet og i enkeltmennesket.

Pocket!

Den moderne verdens idéhistorie - i skyggen av fremtiden er en bred fremstilling av de siste århundrenes store omveltninger i Europa og verden. Den anerkjente svenske idéhistorikeren Sven-Eric Liedman byr her på en unik blanding fortellerglede og kunnskap. De store perspektivene i politikken, filosofien, vitenskapen, økonomien og religionen avløses av overraskende og underholdende resonnementer rundt for eksempel klokken og multiplikasjonstabellen. Boken har vunnet den prestisjefylte Augustprisen for årets beste svenske fagbok

Melk er en dypt original og engasjerende sakprosabok – dels personlig historie, dels Norgeshistorie, men også kulturhistorie. For melken har alltid hatt en særegen plass i menneskets kultur og mytologi, som kilde til næring og liv, men også som bærer av sykdom og død.

Tore Stavlund kunne ha blitt fjerde generasjons meierimann, men valgte bøkene og musikken fremfor melkerampen. I Melk går han opp sporene etter sin far, farfar og oldefar, som alle var innflytelsesrike meieribestyrere. Gjennom de tre mennene forteller han historien om norsk meierivirksomhet, fra de tradisjonelle gårdsmeierienes tid, til opprettelsen av fellesmeierier og, etter hvert, den kommersielle kjempen Tine.

I sin reise gjennom det norske kulturlandskapet, til byer der meieriene engang var sentrale i bybildet så vel som i samfunnslivet, blir det klart for Stavlund hva som har gått tapt – ikke bare i overleveringen mellom han og hans far Karsten Stavlund, som døde da forfatteren var i 20-årene, men mellom det før-industrialiserte og moderne Norge.

Med enkle ord og i en direkte tone henvender pave Frans seg til hver mann og kvinne på Jorden, i form av en intim og personlig samtale. Det sentrale temaet, som betyr aller mest for ham, er barmhjertigheten - den har alltid vært det viktigste budskapet i hans uttalelser og nå også i hans pavegjerning.

Gjennom hele boken kan vi merke hans brennende ønske om å nå ut til alle de sjeler - både innenfor og utenfor Kirken - som leter etter en mening med livet, en vei til fred og forsoning, en lindring mot fysiske og åndelige sår. Først og fremst til mennesker som engster seg og lider, og som ber om å bli tatt imot og ikke skjøvet bort: de fattige og de utstøtte, de som sitter i fengsel, og de prostituerte, men også de rådville og de som befinner seg langt borte fra troen, de homofile og de som er blitt skilt.

I samtalen med Vatikan-spesialisten Andrea Tornielli forklarer Frans - ved hjelp av minner fra sin egen ungdom og rørende episoder fra sin tid som prest - bakgrunnen for sitt sterke ønske om et ekstraordinært hellig år. Uten å underkjenne de etiske og teologiske spørsmålene presiserer han at Kirken ikke kan stenge døren for noen; dens oppgave er i stedet å åpne opp menneskenes sinn, slik at de litt etter litt kan lære å vise ansvar og ta avstand fra det onde de har gjort. I denne åpenhjertige samtalen unndrar Frans seg heller ikke å snakke om det kompliserte forholdet mellom barmhjertighet, rettferdighet og korrupsjon.

Amy Liptrot drar tilbake til Orknøyene etter å ha vært borte i nesten et tiår. Hun hadde flyttet til London, der livet tok en annen vending; hun hadde begynt å drikke, og alkoholen tok gradvis over livet hennes. Nå er hun tilbake til stedet der hun hadde sin uskyldige oppvekst, og gjenoppdager denne. The Outrun er en inspirerende bok om å være på kanten av stupet, både bokstavelig og metaforisk, og om hvorfor man vender tilbake.