Den første sammenfattende historien av det sovjetiske straffeleirsystemet - fra opprinnelsen under tsarene, via den kolossale utvidelsen under Stalins terrorregime med et høydepunkt på 40-tallet, og fram til kollapsen under glasnost-politikken. Applebaum beskriver et massivt nettverk av leirer. Spredt over tolv tidssoner og med 18 millioner fanger totalt, var de en stat i seg selv, med en egen sivilisasjon, egne lover, skikker, kultur og moral. Alle aspekter dekkes: hvordan fangene arbeidet, spiste, døde og overlevde, fangetransportene, fangevokterne, arrestasjoner, skueprosesser, konsekvensene av krigen og opprørene som fant sted på 40- og 50-tallet. Applebaum har lest gjennom hundrevis av memoarer fra leirene, og kombinerer dette med kunnskapen fra en mengde russiske og vestlige mer spesialiserte studier, samt egen forskning i NKVD-arkiver og intervjuer med overlevende.

Den amerikanske historien fra 1492 og frem til i dag, fortalt fra indianernes, afroamerikanernes, arbeiderklassens og immigrantenes synsvinkel. Resultatet er den første sammenhengende fortellingen om hvordan det amerikanske samfunnet ble formet gjennom sosialt press nedenfra, gjennom kampen for arbeidsvernlover, allmenn stemmerett, rettferdig lønn osv. Glem USAs gloriøse selvrepresentasjon, glem USA i landets svarteste øyeblikk: Howard Zinns USA vil overraske deg på alle fronter. En moderne historieklassiker! Anbefales!

Hardt og Negris banebrytende verk (opprinnelig utgitt i 2000) der de beskriver globaliseringens historie og filosofi og forsøker å innsirkle den nye verdensorden. I globaliseringens tid kan ikke makten lenger avgrenses til et bestemt sted eller territorium. Den gamle imperialismen er borte og erstattes av en ny. Denne nye imperialistiske verdensorden, hvor  selv ikke USA kan sies å inneha verdensdømme, preges av overnasjonale selskaper og postindustrielle arbeidsformer.

Imperiet er et av samtidens viktigste politiske skrifter og er oversatt til mer enn 20 språk. Oversatt av Bjørn Chr. Ekeland, etterord av professor Arild Linneberg.

Etter Israels seier i seksdagerskrigen i 1967 har minnet om jødeutryddelsen blitt forvandlet til en industri og utnyttet til maktpolitiske formål. Hovedaktørene i dette har vært USA, som hadde behov for en alliert i spillet om oljen i Midt-Østen, og mektige jødiske organisasjoner. Særlig de sistnevnte har produsert en mengde useriøs forskning og spektakulære påstander for å kunne skrive Holocaust med stor H, som et fenomen av metafysiske proporsjoner, kvalitativt annerledes enn tidligere (og senere) folkemord. Finkelstein er selv sønn av overlevende fra nazistenes konsentrasjonsleirer.

Tom Martinsen var både en glimrende fotograf og formidler av andres bilder. I denne boka har han samlet 118 utvalgte reportasjefotografier og gitt hvert enkelt bilde og fotograf en omtale. Ved siden av en del historiske bilder, av størrelser som Elisabeth Meyer, Anders Beer Wilse og Kåre Kivijärvi, presenteres her en rekke gode reportasjefotografer, som Tomm W. Christiansen, Rune Eraker, Veronica Melå, og mange flere.

Denne Beatles-boka vever musikkanalyse, bandbiografi og sosial- og kulturhistorie på en glimrende måte sammen i én fortelling.

"Gould has written a scrupulous, witty and, at times, appropriately skeptical study, which drew me back into a subject I thought I was sick of [...] He even made me want to listen to “Eleanor Rigby” again. I can’t think of higher praise." - Bruce Handy, New York Times

Den store romanen til den libanesiske forfatteren Elias Khoury (f. 1948). Solens port skildrer det palestinske exodus og livet til de palestinske flyktningene som bor i leirene i Libanon.

I et intervju sier Khoury: ”Den virkelige historien om al-nakba, den palestinske katastrofen i 1948, var egentlig aldri blitt fortalt, fordi det litterære bildet av palestinerne hadde vært preget av heroisme og selvoppofrelse. Jeg tror Solens Port har bidratt til å frigjøre folk, for den forteller historier om krenkelser og interne nederlag som aldri er blitt snakket om. Å bringe disse minnene tilbake er en måte å skape et nytt bilde av Palestina.”

Boka har tidligere blitt kåret til årets bok av franske Le Monde diplomatique og har vunnet den palestinske litteraturprisen. Oversatt av Anne Aabakken.

I illustrasjonsverden er Ata Bozaci kjent som Atalier. I grafittiverden er han kjent som Toast. Alt Toast/Atelier lager begynner uansett med en skisse: svart blekk på hvitt papir. Fra disse skissene utvikler han sin illustrasjoner og grafittikunst, som er imponerende i sin enkelhet. Denne boka viser hans allsidighet og presenterer grafitti, grafikk, 3d-arbeider, installasjoner, skisser, portrettegninger. 240 sider med kul svarthvittkunst.