Edward Said var en av det tjuende århundrets store intellektuelle, kjent både som litteraturforsker og som engasjert kommentator til Midt-Østen-spørsmål. Mindre kjent er hans forhold til musikken. Denne boka består av samtaler mellom ham og den argentisk-israelske dirigenten og komponisten Daniel Barenboim, et par av dem offentlige, andre tatt opp privat. Med musikken som utgangspunkt, diskuterer disse to en rekke forskjellige emner, som kunstforståelse og -politikk, arven etter Mozart og Beethoven, identitetsspørsmål, Midt-Østen, Wagners antisemittisme, globalisering og sensur.